Dagens arealplan
Dagens arealplan består av fire ulike arealplaner og to kommunedelplaner:
- Arealplan Midsund (1997)
- Arealplan tidligere Molde kommune (2008)
- Arealplan fra kommunegrense Aukra til Strande (2015)
- Arealplan Nesset (2012)
- Kommunedelplan Bolsøya (2013)
- Kommunedelplan Hjelset (2016)
En ny, felles arealplan vil skape mer forutsigbarhet for innbyggerne våre, og gi oss et mer effektivt styringsverktøy.
Molde kommune sine areal- og kommunedelplaner i dag.I tillegg til fordelen med én felles plan, må den nye arealdelen også oppdateres i henhold til ny kunnskap, oppdatert lovverk og regionale og nasjonale retningslinjer.
Ny arealdel
Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanens arealdel handler om hvordan vi bruker og utvikler arealene i kommunen. Arealdelen er viktig for å sikre en god og bærekraftig utvikling som gir plass til fremtidige behov og tar hensyn til natur og miljø.
Arealstrategien blir førende
Arealstrategien, som ble vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel 2025–2037, er førende for arbeidet med ny arealdel. Strategiene skal bygge opp under de langsiktige målene i samfunnsdelen.
Dette er arealstrategiene:
Arealbruken skal være er et viktig virkemiddel for å nå målene som er satt i samfunnsdelen. Disse arealstrategiene er satt for å nå målet om et inkluderende og trygt samfunn:
- Molde kommune skal ha senterstruktur og god stedsutvikling i hele kommunen. Nærmere nivåinndeling av senterstruktur redegjøres for i planprogrammet til kommuneplanens arealdel.
- Ny bebyggelse skal etableres innenfor allerede bebygde og regulerte tettsteder, og nærhet til teknisk infrastruktur, skoler og busstopp skal vektlegges.
- Lokalisering av nye byggetiltak utenfor senter og lokalsenter kan gjennomføres på bakgrunn av en konkret vurdering.
- Molde kommune har en langsiktig strategi for livskraftige bygder og lokalsamfunn, herunder en arealstrategi som understøtter positiv utvikling gjennom spredt bebyggelse som sentralt element.
- Vi skal lage attraktive og inkluderende boligområder og nærmiljø, som har tilgang til friluftsområder.
- Det skal legges vekt på gode gang- og sykkelveiforbindelser spesielt i sentrum, lokalsenter og tettsteder.
- Vi skal legge til rette for gode snarveier.
Arealbruken skal være er et viktig virkemiddel for å nå målene som er satt i samfunnsdelen. Disse arealstrategiene er satt for å nå målene om et attraktivt samfunn og Norges mest næringsvennlige kommune:
- Vi skal ta vare på stedsidentiteten og ha stedsutvikling som bygger videre på eksisterende kulturmiljø.
- Vi skal legge til rette for kollektivknutepunkt i sentrum, lokalsenter og tettsteder.
- Vi skal minimere nedbygging av landbruksjord ved å legge til rette for effektiv arealbruk med god utnyttelse av arealer som allerede er bebygd.
- Vi skal legge til rette for høy utnyttelse av eksisterende næringsarealer.
- Vi skal planlegge næringsarealene våre for en effektiv utnyttelse av teknisk infrastruktur.
- Vi skal legge til rette for alternative boformer for å løse demografiutviklingen i arealplanleggingen vår.
- Vi skal planlegge for at publikumsrettede funksjoner skal legges til kommunesenter og lokalsenter for å oppnå god arealbruk gjennom fortetting med kvalitet, og for å skape et generasjonsvennlige samfunn.
Arealbruken skal være er et viktig virkemiddel for å nå målene som er satt i samfunnsdelen. Disse arealstrategiene er satt for å nå målet om et grønt og innovativt samfunn:
- Vi skal gjennomgå vedtatte utbyggingsområder som ikke er tatt i bruk og vurdere om de er i tråd med dagens målsetting om å bevare natur og redusere klimagassutslipp.
- Vi skal planlegge arealene på en måte som reduserer behovet for ny infrastruktur og bruke ressursene på en smartere måte.
- Vi skal planlegge bebyggelsen der det er trygt å bygge, slik at vi unngår uønskede hendelser ved skred og flom.
- Vi skal unngå utfylling i vassdrag, og ha som mål å åpne vassdrag og elver for å holde vannveiene åpne.
- Vi skal hindre nedbygging av verdifull natur, landskap og kulturmiljø, og verne om det biologiske mangfoldet og ivareta naturlige karbonlagre.
- Vi vil legge til rette for en bærekraftig utvikling av våre sjøarealer som balanserer hensynet til marine økosystemer, sikrer allmennheten god tilgang og fremmer transport, næringsutvikling og rekreasjon.
- Vi skal gjøre det er enklere å reise kollektivt til og fra sentrum, lokalsenter og tettstedene.
Arealbruken skal være er et viktig virkemiddel for å nå målene som er satt i samfunnsdelen. Disse arealstrategiene er satt for å nå målet om en bærekraftig økonomi og tjenesteproduksjon:
- Arealeffektiv bruk av kommunale tomter med gode uterom.
- Ta i bruk naturbaserte løsninger for håndtering av overvann i kommunale prosjekter.
- Legge til rette for variert boligbygging, som inkluderer boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet.
Prioriterte tema i Kommuneplanens arealdel 2028–2040
Det blir et omfattende teknisk arbeid å oppdatere kartsystemene våre med en ny arealdel. Det blir også et stort arbeid å sørge for at ny arealdel samsvarer med dagens lovverk.
Fordi vi ikke har kapasitet til å gjøre alt, er det gjort strenge prioriteringer for hvilke tema vi skal jobbe med i den nye arealdelen. Både arealstrategiene og de prioriterte temaområdene blir førende for det videre arbeidet.
Dette er tema og problemstillinger som vi ønsker å prioritere i arbeidet med arealdelen:
Vi skal gjennomgå vedtatte utbyggingsområder som ikke er tatt i bruk og vurdere om de er i tråd med dagens målsetting om å bevare natur og redusere klimagassutslipp.
Arealstrategi i Kommuneplanens samfunnsdel 2025–2037
For å sikre at ny arealplan blir oppdatert ut fra dagens kunnskap, lovverk og retningslinjer, må vi ha en gjennomgang av utbyggingsområder som er med i dagens arealdel, men som fortsatt står ubebygd. Dette er også en forventning fra nasjonalt hold. Det betyr at tidligere godkjent arealbruk kanskje må endres fordi vi må ta andre hensyn enn tidligere.
Det er tre kategorier av hensyn som kan tale for at et område bør tilbakeføres (revurderes?):
- Bevaringshensyn
Hvilke samfunnsinteresser kan svekkes eller arealer forringes ved at utbygging tillates? Ny kunnskap, eller annen vektlegging av hensynet til naturmangfold, klima, klimatilpasning, jordvern, friluftsliv eller lignende, legges til grunn. - Samfunnssikkerhet
Er det forsvarlig å bygge med hensyn til risiko for flom, ras, skred og lignende? - Utbyggingsinteresser
Hvilken utbygging som er ønskelig, vurderes opp mot transportbehov, teknisk infrastruktur og fortettingspolitikk.
- Vi skal legge til rette for høy utnyttelse av eksisterende næringsareal.
- Vi skal planlegge næringsarealene våre for en effektiv utnyttelse av teknisk infrastruktur.
Arealstrategier i Kommuneplanens samfunnsdel 2025–2037
I lys av konkrete behov, er det nødvendig å analysere dagens næringsarealer og se på utnyttelsesgrad og potensial for fortetting og utvidelse. Tilgang på strøm, vann og veg er avgjørende for nyetableringer og må inngå som premisser i vurderingen av nye næringsområder.
Arealstrategiene bygger opp under målet om at “Molde skal være et attraktivt samfunn og Norges mest næringsvennlige kommune”.
- Vi skal minimere nedbygging av landbruksjord ved å legge til rette for effektiv arealbruk med god utnyttelse av arealer som allerede er bebygd.
- Vi skal planlegge arealene på en måte som reduserer behovet for ny infrastruktur og bruke ressursene på en smartere måte.
- Vi skal hindre nedbygging av verdifull natur, landskap og kulturmiljø, og verne om det biologiske mangfoldet og ivareta naturlige karbonlagre.
Arealstrategier i Kommuneplanens samfunnsdel 2025–2037
I Molde kommune vil fortetting arte seg ulikt i ulike deler av kommunen. Fortetting innebærer at bebygde områder, som for eksempel et boligområde, får høyere utnytting ved at nye bygninger oppføres innimellom eksisterende bygninger. Det kan bety at for eksempel eksisterende veier og barnehager kan benyttes. Vi må bygge tettere der folk allerede bor, om det er i sentrumsområdet, i tettstedene eller i bygdene våre. Fortetting må tilpasses lokale forhold, og vurderes opp mot boligbehov og eksisterende reserveareal.
Mange ønsker å bo med større tomter og i grønne omgivelser. For å kunne imøtekomme ulike boligønsker og samtidig opprettholde levedyktige bygdesamfunn, bør spredt boligbebyggelse også utredes.
I arbeidet med kommuneplanens arealdel må vi definere en senterstruktur, samtidig som vi konkretiserer hvordan vi kan legge til rette for livskraftige bygder og lokalsamfunn.
Mer om de prioriterte temaene finner du i planprogrammets kapittel 4.
Det tas sikte på at planprogrammet vedtas i desember 2025. Vil du gi innspill til planprogrammet, er fristen 15. september.
Les mer om planprogrammet
Si hva du mener
-
Det blir flere muligheter for å komme med innspill – både til planprogrammet og selve arealdelen:
- Planprogram på høring 4. august–15. september
- Arealinnspill 4. august–31. desember
- Ny arealdel til høring, høsten 2027
Har du innspill til endret arealbruk må du gi en god beskrivelse av forslaget og vise i et kartutsnitt. Alle innspill blir vurdert og gått gjennom. Siden det ikke blir mulig å gjennomføre egne konsekvensutredninger for alle innkomne arealinnspill, blir alle innspill vurdert opp mot et sett med kriterier. Disse kriteriene er definert i planprogrammet.
- Innspill må være på et overordnet nivå og i tråd med prioriterte tema for denne revisjonen; planvask, næring og boligutvikling/fortetting. Unntak gjelder allerede lovlig etablerte tiltak.
- Innspillet må være i tråd med kommunens overordnede utviklingsmål i samfunnsdelen.
- Innspillet må være i tråd med vedtatt arealstrategi.
- Innspill knyttet til nye areal for fritidsbolig vil ikke bli prioritert i denne revisjonen.
- Innspill som gjelder sjøareal vil ikke bli prioritert, da dette ivaretas i annen plan.
Det vil bli flere informasjonsmøter og medvirkningsaktiviteter underveis i prosessen. Følg med på denne nettsiden og på annonsering.
Hva skjer når?
Forslag til planprogram, som skal legge grunnlaget for det videre arbeidet, er vedtatt lagt ut på høring. Det er satt opp en tidsplan som tar sikte på at ny arealdel skal være ferdig i midten av 2028.
Se tidslinje/framdriftsplan
Hvor skjer det?
Arbeidet foregår i hele kommunen. Følg med for oppdateringer om medvirkningsaktiviteter og milepæler i planarbeidet.
Hvem er ansvarlig?
Enhet for plan, byggesak og geodata
Se også
Se kommuneplanens arealdeler som gjelder i dag
Se kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategier
Se kommunens plansystem