Hva kan en bekymring være?Enten vi er foreldre, naboer, venner, eller jobber med barn og unge, vil mange av oss i løpet av livet komme opp i situasjoner der vi ser eller hører noe som får oss til å kjenne bekymring for barnet vårt, eller et barn eller en ungdom i nærmiljøet.Signalene som gjør oss urolige kan være høyst ulike, vage, diffuse og vanskelige å tyde. Da er det lett å kjenne på egen usikkerhet. Som medmennesker skal vi bry oss og ta tak i denne bekymringen, og offentlig ansatte plikter å gjøre det. Vi skal ikke avvente eller sette vår lit til at andre fanger opp de samme signalene som oss. Kanskje er det bare du som ser barnet/ungdommen!NB: Ved akuttsituasjon, mistanke om vold eller overgrep skal du ta direkte kontakt med politi (112) eller barnevern (71 11 16 00). Se oversikt over akuttkontakter.