Radon i Molde

Radon i Molde

Kommunen skal ha oversikt over forhold i omgivelsene som kan ha betydning for innbyggernes helse. Vi vil her orientere kort om helserisiko knyttet til radon og om hvilke undersøkelser som er gjort når det gjelder radon i «gamle» Molde kommune. Vi kjenner ikke til at det er samlet en tilsvarende oversikt for Midsund og Nesset.

Radon har vært mye omtalt i media de senere årene. Dette har delvis sammenheng med at det er innført nye og strengere retningslinjer.

Norge er, sammen med Sverige og Finland, blant de land i verden med de høyeste radonkonsentrasjonene i inneluft. Radon er en usynlig og luktfri gass som dannes naturlig ved radioaktiv nedbryting av uran som finnes i berggrunnen. Dette er spesielt knyttet til forekomster av alunskifer og visse typer granitt, men kan også finnes i områder med store mengder av løsmasser i grunnen (sand, grus). Konsentrasjonene av radon som kan forekomme i det fri er svært små, men dersom gassen kan trenge inn, og akkumuleres i bygninger kan det oppstå problemer.

 

RISIKO

Radon er en gass som siver opp fra grunnen, og det er først og fremst rom som ligger på, eller under terrengnivå som kan være utsatte ved at gassen trenger inn gjennom sprekker og utettheter i vegger eller gulv. Radon kan forårsake lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden.

Det finnes ingen nedre terskelverdi for når radon gjør skade. Risikoen ved radoneksponering er rundt 20 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røykt, men risikoen er også betydelig for ikke-røykere.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har anslått at radon kan være årsak til ca 280 krefttilfeller pr. år i Norge.

 

AKTSOMHETSKART

Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har utviklet et nasjonalt aktsomhetskart for radon.

Måleenheten for radon er Bq/m3 : Bequerel per kubikkmeter luft.

Aktsomhetskartet viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. I områder markert med «høy aktsomhet», er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre anbefalte grenseverdi på 200 Bq/m3 i første etasje. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. Kartet viser at Molde kommune har moderat til lav aktsomhet, med unntak av noen små områder (hovedsakelig ubebygd) der aktsomheten er satt til høy.

 

UNDERSØKELSER I BYGNINGER:

Det har vært foretatt radonmålinger i Molde i ulike sammenhenger siden 80-tallet.

  • 1988: En undersøkelse av radonforekomstene i 48 barnehager i Møre og Romsdal, der 8 av disse lå i Molde kommune. Verdiene varierte fra 10-70 Bq/m3 (snittverdi 33 Bq/m3).
  • 1991: Statens strålevern (tidligere Statens Institutt for Strålehygiene) utga rapporten "Radon i norske boliger". Den er basert på målinger gjort i ca. 7500 tilfeldig valgte boliger fordelt etter folketall, i årene '87-'89. I Molde ble radonkonsentrasjonene målt i 45 boliger, og gjennomsnittlig konsentrasjon var 30 Bq/m3 (høyeste enkeltverdi var 170). I hht. denne undersøkelsen var gjennomsnittet på landsbasis 70 Bq/m3. Undersøkelsen viste at Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Trøndelagsfylkene hadde de laveste gjennomsnittlige radonforekomstene i landet.
  • 1997: En landsomfattende måling av radon i alle norske barnehager i regi av Statens strålevern. Det ble gjort målinger i 17 barnehager og en skole i Molde. Resultatet av alle målingene sett under ett viser radonkonsentrasjoner fra 0 til 166 Bq/m3. Gjennomsnittskonsentrasjonen i bygningene var 45 Bq/m3.
  • 2010: Firmaet Gammadata tilbød radonmåling til huseiere i Molde vinteren 2009/2010. Det ble målt i 179 boliger og gjennomsnittsverdien var 33,5 Bq/m3. Tilsvarende gjennomsnittlig årsmiddelverdi av radon i norske boliger er ca. 90 Bq/m3. Blant de 179 boligene der det ble målt, hadde 8 stk måleverdier over tiltaksgrensa på 100 Bq/m3. Det utgjør 4,5 %. Ingen lå over maksgrensa på 200 Bq/m3.
  • 2013/2014: Molde Eiendom KF foretok innledende radonmålinger i skoler, institusjoner og kommunale barnehager. Det framkom en større variasjon i måleverdier enn i de tidligere målingene og i en del tilfeller var maksimumsgrense på 200 Bq/m3 overskredet. Kontrollmålinger med direktevisende utstyr har vist at velfungerende ventilasjonsanlegg er i stand til å holde radonnivåene under tiltaksgrensa.

Det har også vært foretatt en del målinger i utleieboliger etter dette. Det er funnet en del høye enkeltmålinger, men disse er spredt og danner ikke noe mønster.

 

ANBEFALTE GRENSEVERDIER FOR RADON I INNELUFT:

Det er fastsatt grenseverdier for radon i flere forskrifter:

Byggteknisk forskrift (TEK 17) stiller krav til radon i ulike bygg og rom.

Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften)

I § 6 sjette ledd er det oppgitt en tiltaksgrense på 100 Bq/m3 for skoler, barnehager og utleieboliger og en maksgrense på 200 Bq/m3.

«Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv. § 2, dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m3 (tiltaksgrense). Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal uansett ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m3 i slike bygninger og lokaler.»

Dette medfører også en internkontrollplikt og krav til dokumentasjon av radonkonsentrasjon i disse lokalene. Det er verdt å merke seg at huseiere har plikt til å kunne dokumentere radonnivå i utleieboliger.

 

VURDERING:

Forekomster av radon har som nevnt sammenheng med geologiske forhold, og er spesielt knyttet til områder med alunskifer eller visse typer granitt. Dette er bergarter vi har små forekomster i vår del av landet.

De radonmålingene vi har nevnt foran har gitt et bilde av at radonforekomstene i Molde kommune har vært små. Målingene som bl.a. Molde Eiendom KF har foretatt har vist at bildet er mer nyansert, og at dette er et tema som må følges opp på en god måte. Det illustrerer også at bruk av radonsperre, radonbrønn og andre forebyggende tiltak i nybygg er nødvendig i vår del av landet.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har i de senere årene endret sine anbefalinger til kommunene, og de legger nå større vekt på betydningen av radonforekomster i løsmasser (grus og sand) enn tidligere. Ut i fra dette og oppdaterte vurderinger av helsekonsekvenser knyttet til radon, vil helsetjenesten anbefale innbyggerne i kommunen om å foreta radonmålinger i sine boliger.

Dersom man skulle ønske det, er det fullt mulig å foreta målinger i boligen på eget initiativ. Det kreves ingen spesielle tiltak i de aktuelle rommene, og prøvetaking inkl. analyse beløper seg til noen hundre kroner. Målingene bør fortrinnsvis skje i perioden fra midten av oktober til midten av april, når vi er mest inne og lufter minst.

 

RADONMÅLING OG MER INFORMASJON:

Kommunen har ikke grunnlag for å anbefale spesielle firma som tilbyr radonmåling eller rådgivning, men vi vil henvise til Norsk radonforening: http://www.radonforeningen.no/

Det finnes mer informasjon om radon på Direktoratet for strålevern og atomsikkerhets nettsider: https://www.dsa.no/radon

Kontaktinformasjon

Svein Kvakland
hygieneingeniør
E-post
Mobil 941 57 225

Adresse

Post:
Helsetjenesten
Rådhusplassen 1
6413 Molde

Besøk:
Gotfred Lies Plass 4
6413 Molde