Eldre med skrøpelighet er en prioritert gruppe i samhandlingsarbeidet til helsefellesskapet. Klinisk skrøpelighetsskala er et internasjonalt brukt og validert verktøy for vurdering av skrøpelighet hos personer over 65 år. Skalaen kombinerer informasjon om sykdomsbyrde og grad av selvstendighet, og kan brukes som støtte i beslutninger om behandling og valg av omsorgsnivå.

– -Vi har erfart at mini-metodevurdering som verktøy ga et godt beslutningsgrunnlag ved vurdering av innføring av klinisk skrøpelighetsskala. Vi i kommunen ble utfordret på å strukturere flere aspekter inn i vurderingen, og veie fordeler opp mot ulemper ved tiltaket både for eldre, personell og selve tjenesten, sier kommuneoverlege Cato Innerdal.

Gir bedre grunnlag for oppfølging av eldre

Gjennom arbeidet har kommunene fått et tydeligere bilde av hvordan skrøpelighet henger sammen med behov for tjenester. Forskning viser blant annet at eldre med skrøpelighetsskår over et visst nivå mer sannsynlig har økt behov for omfattende kommunale tjenester etter sykehusinnleggelse.

– Funnene gir oss et viktig grunnlag for å forstå både konsekvenser av skrøpelighet og hva som skal til for å lykkes med implementering. Vi ser at kunnskap og god dialog med eldre er avgjørende for å få til en trygg og hensynsfull innføring av klinisk skrøpelighetsskala i kommunen, sier Innerdal.

Opplæring og enhetlig praksis

Innføringen av skalaen innebærer opplæring for alle relevante, blant annet sykepleiere, leger og annet helsepersonell. Et sentralt punkt er å sikre lik skåring mellom kommunene og sykehuset, slik at overganger for pasienter blir mest mulig trygge og effektive.

– Da de antatte gevinstene av innføringen først vil bli synlige noe tid etter implementeringen, har vi lagt en plan for oppfølging av tiltaket og vil i dialog med sykehuset vurdere effekten på sikt, sier Jan Morten Grimstad Dale, kommunalsjef for helse og velferd Hustadvika kommune.