– Gjør vi gode valg nå, kan vi samtidig sikre gode tjenester også i framtiden, sier kommunedirektør Marianne Stokkereit Aasen.

Nå inviterer kommunen til åpne folkemøter om samfunnsendringene, valgene kommunen står overfor og hvilke konsekvenser det kan få for kommunens evne til å yte gode tjenester i framtiden.

Kommunedirektøren lager et forslag til budsjett og økonomiplan som blir offentlig 20. oktober. Deretter blir det presentert på folkemøter i Molde, Midsund og Eidsvåg.

Flere eldre og færre i arbeid

Kommunedirektør Marianne Stokkereit Aasen.

I løpet av de neste 20 årene vil antallet innbyggere over 80 år i Molde kommune mer enn dobles. Det betyr at behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke.

Samtidig blir det færre innbyggere i arbeid og færre barn og unge. Kommunen må tilpasse tjenestene til endringene i befolkningen.

– Vi kan ikke møte et økende behov for tjenester bare ved å ansette flere. Arbeidskraft blir en av de knappeste ressursene våre. Derfor må vi finne nye måter å organisere tjenestene på og bruke kompetansen der behovet er størst, sier Stokkereit Aasen. 

Planene legger føringer for budsjettet

Prioriteringene starter lenge før det blir laget et forslag til budsjett. Kommuneplanen og andre vedtatte planer beskriver utfordringene kommunen skal løse og hva kommunen skal satse på.

Administrasjonen må ta utgangspunkt i planene når den foreslår hvordan pengene skal fordeles. 

– Budsjettet blir ikke laget fra et blankt ark. De vedtatte planene viser hvilken retning kommunen skal gå i. Når handlingsrommet blir mindre, kan det bli nødvendig å vurdere både tempoet og prioriteringene på nytt, sier Stokkereit Aasen.

Har bare to dagers drift i reserve

Kommunens økonomiske reserve, disposisjonsfondet, fungerer som en sparekonto. Pengene kan brukes dersom utgiftene blir høyere enn planlagt, inntektene svikter, eller noe uforutsett skjer.

I dag har kommunen rundt 25 millioner kroner i disposisjonsfondet. Det tilsvarer omtrent to dagers drift.

– Vi har svært lite å gå på dersom noe uventet skjer. Når reserven er så liten, blir kommuneøkonomien sårbar, sier økonomisjef Terje Tveeikrem Sæter.

Kommunedirektøren foreslår å sette av 78,9 millioner kroner til fondet i 2027. Det tilsvarer om lag 3 prosent av kommunens driftsinntekter. Nasjonale anbefalinger og kommunens beregninger viser at fondet bør være på rundt 6 prosent. Forslaget vil dermed bringe fondet omtrent halvveis til ønsket nivå.

– Dette er et viktig steg i riktig retning. En større reserve gjør oss bedre rustet til å håndtere uventede hendelser uten at vi må gjøre brå endringer i tjenestene. Fondet skal være en buffer mot uforutsette hendelser og økonomiske svingninger. Det bør ikke brukes til å finansiere den løpende driften, sier Tveeikrem Sæter.

Økonomisjef Terje Tveeikrem Sæter og stabsleder for budsjett Nils Ingar Hovde Drøpping inviterer til folkemøter om kommunebudsjettet.

Omstillingen kommer til uttrykk i budsjettet

Kommunebudsjettet viser hvordan pengene skal fordeles mellom blant annet barnehager og skoler, helse og omsorg, kultur og tekniske tjenester.

Kommunedirektøren og administrasjonen lager et forslag til budsjett. Deretter går den politiske prosessen helt fram til kommunestyret gjør sine prioriteringer og vedtar kommunebudsjettet. 

– Omstilling handler om å bruke ressursene annerledes og finne løsninger som gjør at vi kan gi gode tjenester også i framtiden. Endringer krever tydelige prioriteringer og blir krevende både for administrasjon og politikk, sier Stokkereit Aasen.

Har mye å bygge videre på

Kommunen kan ikke møte samfunnsendringene alene. Ansatte, innbyggere, frivillighet, næringsliv, akademia og andre offentlige virksomheter har kunnskap og ressurser som blir viktige i årene framover.

– Kommunen fraskriver seg ikke ansvaret, men vi må samarbeide mer. Vi har dyktige ansatte, aktive lokalsamfunn og frivillige, et sterkt næringsliv og en høyskole med viktig kompetanse. Klarer vi å bruke disse ressursene bedre sammen, har vi bedre forutsetninger for å møte samfunnsendringene, sier Stokkereit Aasen.

Vil forklare valgene på folkemøtene

På folkemøtene presenterer kommunen budsjettforslaget, prioriteringene og prosessen fram mot kommunestyrets vedtak.

– Vi vil vise hva som ligger bak tallene, hvilke forutsetninger forslaget bygger på og hva prioriteringene kan bety. Vi legger ikke opp til at du må være ekspert på kommuneøkonomi for å forstå, sier stabsleder for budsjett Nils Ingar Hovde Drøpping.

Folkemøtene skal bidra til et felles kunnskapsgrunnlag før budsjettet behandles politisk. 

Se også

Molde har et budsjett på ca. 4 milliarder. Hvorfor må vi omstille oss?