Flere pekte på kommunen som den som har det overordnede ansvaret. Langt på vei er dette riktig. Samtidig er det viktig å forstå hva som er kommunens myndighet og ansvar i folkehelsearbeidet.
Folkehelselovens formål er å sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sitt folkehelsearbeid på en forsvarlig måte. Det er særlig kommunen som har det «daglige» ansvaret for folkehelsearbeid. Kommunen skal føre tilsyn med virksomheter og eiendommer i kommunen, og har myndighet til blant annet å gi pålegg om retting av forhold som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen. I ytterste konsekvens kan kommunen ilegge tvangsmulkt eller stanse en virksomhet. Folkehelseloven fastslår videre at kommunens myndighet kan utøves av kommuneoverlegen dersom dette er nødvendig på grunn av tidsnød.
Dette kan gi inntrykk av at kommunen har ansvaret både for håndtering av små og store hendelser som kan utgjøre en risiko for folkehelsen. Slik er det ikke.
I forskrift om miljørettet helsevern fastslås det at helsehensyn så langt som mulig skal ivaretas gjennom ordinære prosesser knyttet til planlegging og godkjenning av virksomheter og eiendommer. Dette betyr at helseaspektet skal være en innbygd i andre sektorers regelverk. I mange lover, forskrifter, normer og retningslinjer er det gitt bestemmelser og satt standarder hvor et av formålene er å ivareta helsen til befolkningen. Et eksempel er forurensningsloven og regelverket som handler om forebygging av forurensning.
Nasjonal beredskapsplan mot akutt forurensning bygger på kravene som stilles i forurensningsloven. Loven stiller krav om beredskap, varsling av hendelser og plikt til å aksjonere. Forurensningsloven deler beredskapsansvaret på tre nivåer. Virksomheter som kan medføre akutt forurensning, kommunens beredskap og statlig beredskap.
Virksomhetene har et selvstendig ansvar for beredskap for forurensning de selv kan være årsak til. Kommunens beredskapsansvar gjelder for mindre tilfeller av akutt forurensning som kan inntreffe og som går utover det som dekkes av private virksomheters beredskapsansvar. Ved større tilfeller av akutt forurensning, som når 3,4 millioner liter forurensende utslipp kommer på avveie, er det «staten» som har det overordnede ansvaret. Og med «staten» menes Kystverket.
Kystverket kan delegere oppgaver til statsforvalteren for oppfølging av enkelthendelser. Ofte vil dette også være hensiktsmessig all den tid statsforvalteren også allerede kan ha kjennskap til aktuelle virksomhet. Som i denne saken.
28. mai 2025 vedtok Statsforvalteren endringer i tidligere gitte tillatelser til Havila Biogass Nesset AS. I tillatelsen skriver Statsforvalteren at «produksjonen skal foregå i tett anlegg slik at det skal være liten fare for utslipp til luft (lukt) og bedriften opplyser at det det er lagt inn flere sikkerhetsmekanismer for at det ikke skal forekomme utslipp av biogass». I den 13-siders tillatelsen fastsettes en rekke krav til virksomheten, herunder til internkontroll, vedlikehold og beredskap. Ved akutt forurensning skal Havila i henhold til tillatelsen «så snart som mulig underrette Statsforvalteren». I tillegg skal Havila varsle brannvesenet.
Ved større tilfeller av forurensning kan Kystverket som statlig beredskapsansvarlig spille på en rådgivende gruppe bestående av statlige myndigheter og offentlige forskingsinstitusjoner, herunder Folkehelseinstituttet, Giftinformasjonssentralen, nasjonal vannvakt og Mattilsynet. Molde kommune er ikke kjent med i hvilken grad den rådgivende gruppen er brukt i forbindelse med utslippet i Eidsvåg.
Så hvem har ansvaret for folkehelsen i forbindelse med den akutte forurensningshendelsen i Eidsvåg? 1. Havila som ansvarlig virksomhet. 2. Statsforvalteren som forurensningsmyndighet etter forurensningsloven og Kystverket som statlig forurensningsmyndighet.
Som folkehelsemyndighet kan Molde kommune ha myndighet til å pålegge tiltak og gjennomføre tilsyn. Dette vil imidlertid først være aktuelt dersom de andre aktørene ikke følger opp sitt ansvar eller at forurensningslovgivningen ikke gir tilstrekkelig virkemidler til å sikre folkehelsen. Det er først om helsehensyn ikke «ivaretas gjennom ordinære prosesser» at kommunen som folkehelsemyndighet kan gripe inn.
Molde tok likevel initiativ til et informasjonsmøte om hendelsen. Hensikten var å bidra til samlet og god informasjon til befolkningen. Vi kommer også framover til å ha en dialog med de andre aktørene og vil gjøre vårt beste for at befolkningen skal bli orientert. Det er mange spørsmål som må besvares. Svarene må imidlertid gis av den eller de som har ansvaret.
Molde kommune
Marianne Stokkereit Aasen
kommunedirektør
Se også
Informasjonsmøte om utslipp fra biogassanlegget på Bersåsmyra