Kommunes oppgaver er å:

• levere gode tjenester til innbyggerne
• forvalte lover og regler
• være en aktiv samfunnsutvikler
• sikre et levende lokaldemokrati

Gjennom budsjett og økonomiplan bestemmer kommunen hvordan pengene skal fordeles mellom blant annet barnehager, skoler, helse, omsorg, kultur, fritid, vei, vann og avløp. 

Budsjettet er litt som når du setter opp ditt private budsjett – bare at det gjelder for hele kommunen. Du må unngå å bruke mer penger enn du har, og samtidig sikre både dagens behov og behov i framtida.

Hvor kommer pengene fra?

Kommunens inntekter kommer fra flere kilder:

• Skatteinntekter som vedtas av Stortinget: Den største delen av inntektene kommer fra inntekts- og formueskatt fra innbyggerne. 
• Skatteinntekter som vedtas av kommunestyret: Molde har eiendomsskatt på bolig, fritidsbolig og næringseiendom.
• Overføringer fra staten: Kommunen får rammetilskudd og øremerkede tilskudd fra staten for å sikre likeverdige tjenester i hele landet.
• Gebyrer og egenbetaling: For eksempel betaling for vann og avløp, barnehage, SFO og plan- og byggesaker.
• Andre inntekter: Blant annet utbytte fra selskaper, salg av eiendom og leieinntekter 

Hva brukes pengene på?

Kommunens utgifter går hovedsakelig til drift av tjenester som berører innbyggernes hverdag:

• Oppvekst og utdanning – for eksempel barnehager, grunnskoler og SFO
• Helse og omsorg – for eksempel sykehjem, hjemmesykepleie og psykisk helse
• Teknisk drift – for eksempel vann, avløp, renovasjon, vei og bygg
• Kultur og fritid – for eksempel bibliotek, idrettsanlegg, kulturhus og frivillighet
• Administrasjon og fellesfunksjoner – for eksempel….

I tillegg bruker kommunen penger på investeringer, som bygging av nye skoler, veier og omsorgsbygg. Dette finansieres ofte med lån som tilbakebetales over tid.

Prioriteringene henger tett sammen med prioriteringene i samfunnsdelen og arealdelen. Disse gjenspeiles i handlingsdelen i økonomiplanen.

Hvem bestemmer egentlig?

Administrasjonen lager et forslag til budsjett og økonomiplan.

De folkevalgte i kommunestyret diskuterer, prioriterer og vedtar økonomiplan for fireårsperioden. 

Innbyggerne kan påvirke ved å stemme ved kommunestyrevalget og ved å engasjere seg i lokalpolitikken. De kan også komme med innspill til selve økonomiplanen, og til planene som gir kunnskap og retning for utviklingen i samfunnet, og danner grunnlaget for økonomiplanen. 

Les mer om hvordan du som innbygger kan engasjere deg.

Hvordan ta de riktige beslutningene?

Det er et omfattende kunnskapsgrunnlag som ligger i bunnen for et god handlings- og økonomiplan. I kommunen kan et kunnskapsgrunnlag for eksempel innehold informasjon om:

• befolkningsutvikling
• levekår og folkehelse
• økonomi
• behovet for kommunale tjenester
• klima og miljø
• næringsutvikling

Ut fra kunnskapsgrunnlaget legger kommunen langsiktige planer for ønsket utvikling i samfunnet vårt, og for å kunne gi nødvendige tjenester til innbyggerne våre.

Det må være en rød tråd gjennom hele kommunens planverk, budsjett og faktisk drift. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel setter de langsiktige målene for utviklingen i kommunen. Kunnskapsgrunnlag og analyser gir oss fakta om behov, utfordringer og muligheter. 

Temaplaner og fagplaner viser hvordan kommunen skal følge opp målene innen de ulike områdene. Handlingsprogrammet konkretiserer hvilke tiltak som skal gjennomføres, mens budsjettet og økonomiplanen viser hvordan tiltakene skal finansieres.

Dette betyr at tidligere vedtatte planer er styrende for prioriteringene når både når kommunedirektøren legger fram sitt forslag til budsjett, og når kommunestyret gjør sine prioriteringer og vedtar det.

Hvordan styres økonomien?

Kommunen har strenge krav til økonomisk styring.

De viktigste verktøyene er:

• Budsjett: Budsjettet er det første året i økonomiplanen og er bindende. Budsjettet er detaljert, og viser hvilke inntekter og utgifter kommunen har vedtatt for det kommende året.
• Økonomiplan: En fireårig plan som viser hvordan kommunen skal nå målene sine innenfor realistiske økonomiske rammer. Det første året er budsjettet, mens de tre siste årene i planen, viser kommunens forventede inntekter, utgifter og prioriteringer. Disse tre årene er ikke bindende, men fungerer som et planleggingsgrunnlag og kan endres når økonomiplanen rulleres og oppdateres hvert år. Uansett må økonomiplanen være i balanse alle årene – det vil si at inntektene må være minst like store som utgiftene. 
• Årsregnskap og årsrapport: Viser hvordan pengene faktisk ble brukt og hvilke resultater som ble oppnådd.

Les mer om hvordan kommunen jobber med budsjett og økonomiplan

KOSTRA – tallene som gjør det mulig å sammenligne kommuner

KOSTRA er en forkortelse for kommune-stat-rapportering. Gjennom KOSTRA sender alle norske kommuner og fylkeskommuner inn tjeneste- og regnskapstall til Statistisk sentralbyrå (SSB). Det omfatter blant annet tall for skole, barnehage, helse og omsorg, kultur, tekniske tjenester og økonomi.

Kommunene er plassert i grupper basert på folkemengde og økonomiske rammebetingelser. På denne måten kan vi se våre tall opp mot sammenlignbare kommuner. 

Les mer om KOSTRA på SSBs nettside