Bykjernen i Molde ble bombet i april 1940. Birkeland

Arkitekturprofessor Sverre Pedersen hadde allerede før krigen planlagt byen. I regi av "Brente steders regulering" ble det etter krigen raskt utarbeidet en revidert reguleringsplan.  Dette ble grunnlaget for gjenreisningsbyen Molde.

Storgata under gjenreisningen, sett vestover. Bakerst i bildet ser vi Myrabakken. Bildet er tatt en gang i perioden 1946–1948.

Storgata i 50-åra. Byen har reist seg etter krigen. Bildet er tatt vestover ved krysset til Myrabakken.

Fra Storkaia en gang i tidsrommet 1953–1957. Vi begynner å se fargene i byen, blant annet Strandegården med sin røde farge.

Byggestilen

Bygningene som ble bygd i gjenreisningstida var som regel på tre etasjer og med saltak av skifer. Selv om bygningene var enkle, var kvaliteten høy på detaljene. I dører og vindusinnramminger var treverket gjerne av teak.

Baldakinene var minimalistisk utformet med kobberbeslag, og balkongene hadde enkle smijernsornamenter.

Mange av bygningene var pusset med mineralittpuss. Det fantes ikke føringer for fargesetting på gjenreisningsbyen, men fram til 1980-tallet var byen langt mer fargerik enn den er i dag.

Molde by sett østover fra kirketårnet i 1956–1957.

Flyfotoet fra 1960 viser hvordan Molde sentrum bygges i tråd med planen for Brente byers regulering.

En ensartet bykjerne – kurvet etter sjøfronten. Tverrgående sikt-akser og nøye komponerte byrom og parker skaper kontakt med fjord og fjell.

Storgata, omgitt av bygningene, samt rådhuset, torget og domkirka, utgjør kjernen i gjenreisningsbyen.

Flyfoto Molde sentrum, 1960.

Fra Molde sentrum. Konrad Moe

Utsnitt fra gammelt håndkolorert postkort fra Myrabakken. Eier: Konrad Moe.

Myrabakken sitt samspill av farger er eksponert fra Storgata.

Arbeidet med fargepaletten

Riksantikvaren mener at Molde er en av Norges best bevarte gjenreisningsbyer og har en nasjonal kulturhistorisk verneinteresse. Området som fargepaletten gjelder for, samsvarer omtrent med området for gjenreisningsbyen Molde i riksantikvarens NB-register. Området strekker seg fra starten av Storgata i vest, til starten av Romsdalsgata i øst.

Prosjektet "Storgatas ansikter" startet i 2017. Bygningsfasadene er viktige for opplevelsen av byen, og målet er en helhetlig fargeplan som gir mer liv til byen.

Multikunster Bent Erik Myrvoll, med bakgrunn fra muralavdelingen ved Kunstakademiet i Stockholm, tar boreprøver av flere fasader i sentrum. Målet er å finne originale farger som har vært brukt.

Metoden tar utgangspunkt i Riksantikvarens kulturhistoriske analyse for å avdekke historiske lag og fortellinger.

Bent Erik Myrvoll sine boreprøver av utvalgte bygninger avdekket interessante underliggende farger og pusstyper. Her avdekkes fasadens historie og materialitet lag for lag.

Arkitekt, billedkunstner og professor i farge Mette L'orange har sammen med Bent Erik Myrvoll utviklet selve paletten.

De fleste fasadefargene i paletten er basert på jord-/naturpigmenter og er av mineralsk karakter. De er nøye avstemt til farger og materialer som er avdekket ved hjelp av boreprøver i fasadene. Der det ikke har vært avdekket originalfarger er det valgt tidstypiske kulører fra perioden 1940–1960.

Bygningene i Storgata ble tegnet opp med oversikt over farger i boreprøver, forslag til farger i Keim-kode og dagens farger (2017). Dette var til hjelp når endelige farger i fargepaletten skulle fastsettes.

Fargepaletten "Storgatas ansikter" er et samarbeid mellom kommunen som prosjektleder, fylkeskommunen og riksantikvaren.

Prosjektleder i Molde kommune, Lone Kjersheim, presenterer prosjektet “Storgatas ansikter”. Til høyre i bildet er Ola Gjendem.

Gjestestova ble brukt til utstilling som viste prosessen og fargepaletten. L’orange og Myrvoll holdt forelesninger, og utstillingen var godt besøkt under jazzfestivalen.

I forbindelse med utstillingen hadde Ola Gjendem byvandring om gjenreisningsbyen.

Fargepaletten i bruk

Den ferdige fargeplanen viser anbefalte farger for bygningene i Molde sentrum og skal brukes ved fremtidige fasadeendringer.

Thon Hotell har blitt lysere og litt mer fargerik. Den originale fasaden fra 1953 ble i 2022 pusset opp i henhold til fargepaletten. Eieren har samarbeid tett med bygningsantikvaren hos fylkeskommunen.

Thon Hotel. Storgata 8.

Storgata 8 er malt i to nyanser av grønn; Keim 9402 og Keim 9410. Her er det gjort mye arbeid med å finne de riktige fargene og detaljene.

Storgata 31 og 33 og Torget 1 og 2 skulle alle ha varme, rødlige farger for å utgjøre hjørnene på torget og knytte disse sammen.

Storgata 33 er malt i fargen Keim 9010. Bygget er tegnet av arkitekt Schistad som også har tegnet Storgata 52 og Romsdalsgata 5. Alle disse bygningene er røde, med Keim 9010 som hovedalternativ.

Storgata 31 er malt i Keim 9164. Fargen er basert på en boreprøve av fasaden.

Fargepaletten viser fargene som skal brukes på hovedfasadene til sentrumsbebyggelsen.

Der det ikke har vært avdekket originalfarger er det valgt tidstypiske kulører fra perioden 1940–60. Disse er også valgt med tanke på at fargene gatelangs skal spille godt sammen, særlig i forhold til varm, kald kontrast.

Det er utarbeidet en veileder som sier noe om materialitet, sekundære farger, og andre bygningselementer som understreker gjenreisningsbyen, det være baldakiner, vindusomramming, rekkverk, skilting og lignende. Gårdeiere oppfordres til å bruke veilederen ved framtidig renovering av bygningene.

Se også

Veileder til fargepaletten