Klimagassutslipp fra kommuneorganisasjonen

Klimagassutslipp fra kommuneorganisasjonen

Her finner du statistikk om klimafotavtrykket til kommuneorganisasjonen.  

Kort fortalt 

  • I 2020 var klimafotavtrykket til kommuneorganisasjonen på 16 585 tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene i 2020 skiller seg ut fra øvrige år som spesielt lave, og var 15 prosent lavere enn i 2009. Reduksjonen i 2020 kan i stor grad tilskrives reduserte investeringer og effekter på grunn av pandemien.  
  • Klimafotavtrykket fra årene 2015-2019 er mer enn 30 % høyere enn det var i 2009.  
  • Kjøp av materiell er innkjøpsarten med høyest klimafotavtrykk, og står for 19 % av kommunens totale klimafotavtrykk. Dernest er bygg, som står for 17 %, og energi/strøm som står for 12 %. 
  • Pleie og omsorg er tjenesteområdet med høyest klimafotavtrykk årene 2015-2019, og står for i underkant av 19 % av klimafotavtrykket. Dernest er grunnskoler, som står for 18 %.

Hva er direkte og indirekte klimagassutslipp, klimafotavtrykk og CO2-ekvivalenter? 

Direkte utslipp fra kommuneorganisasjonen:

direkte utslipp av klimagasser fra egne kjøretøy, maskiner og egne fasiliteter 
Indirekte utslipp fra kommuneorganisasjonen: Utslipp som skjer som et resultat av innkjøp, for eksempel av energi og varme, varer og tjenester. Indirekte utslipp er ofte mye høyere enn direkte utslipp.  

Klimafotavtrykk:

Klimagassutslipp utløst av kommuneorganisasjonens aktivitet (direkte og indirekte utslipp sammenlagt). 

CO2-ekvivalenter:

Forskjellige klimagasser har forskjellige oppvarmingseffekter. Andre klimagasser enn CO2 (karbondioksid) regnes derfor om til CO2-ekvivalenter for enklere summering av utslipp i klimaregnskap. Metan har f.eks. en oppvarmingseffekt som er 25 ganger sterkere enn CO2, dermed må utslipp av metan ganges med 25 i klimagassregnskapet.

Klimamål

Molde kommunestyre vedtok 17. juni 2021 mål om å redusere kommuneorganisasjonens direkte klimagassutslipp til null direkte utslipp i 2030, og at disse utslippene skal reduseres jevnt mot 2030. Det er også vedtatt som mål at molde kommune som helhet skal være klimanøytrale i 2050, som tilsier at også de indirekte klimagassutslippene må ned i Moldesamfunnet som helhet og i kommuneorganisasjonen. 

Her kan du lese hele saken: PS-56/21 Mål for reduksjon av klimagassutslipp

Økt klimafotavtrykk

I 2021 gjennomførte Asplan Viak en klimakost-analyse for Molde kommune. Klimakost-analysen baserer seg på tall på energiforbruk og økonomiske tall på innkjøp via KOSTRA-systemet, og omfatter dermed både direkte og indirekte utslipp. Klimafotavtrykket til kommuneorganisasjonen var på 16 585 tonn CO2-ekvivalenter i 2020. 

Her kan du lese hele rapporten fra Asplan Viak: Klimaregnskap Molde kommune 2020 

Utslippene har økt siden 2009, bortsett fra noen enkeltår med lave utslipp, spesielt 2020. Fotavtrykket i 2020 er 15 prosent lavere sammenlignet med 2009 (19 469 tonn CO2-ekvivalenter), mens fotavtrykket for årene 2017-2019 var 35-41 % høyere enn for 2009. Høyest var klimafotavtrykket i 2019, da det var på 27 445 tonn CO2-ekvivalenter. Den store reduksjonen i 2020 kan i stor grad tilskrives reduserte investeringer, samt effekter på grunn av pandemien.  

Hovedkategorien med de største utslippene i 2020 er kjøp av tjenester (f.eks. private barnehager og konsulenttjenester, og bidrag fra interkommunale selskap), mens det i 2018 og 2019 har vært bygg og infrastruktur og forbruksvarer (materiell, matvarer, inventar og utstyr, administrative tjenester).  

Man kan kutte mye av de indirekte utslippene gjennom å stille strengere klima og miljøkrav i innkjøp og anskaffelser, da tjenestekjøp utgjør 33 % av fotavtrykket til Molde kommune i 2020. 

Figur som viser klimafotavtrykk 2009-2020

Oversikt over klimafotavtrykk etter hovedkategori. Graf. - Klikk for stort bilde Kilde: Klimakostanalyse Asplan Viak
* Alle tallene i tidsserien gjelder for nye Molde kommune.

Klimafotavtrykk 2009-2020

Klimafotavtrykk 2009-2020
Kategori 2009 2011 2013 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Bygg og infrastruktur 5 706 4 173 4 499 3 696 4 631 5 062 6 590 8 498 3 609
Forbruksvarer 4 061 4 228 6 307 6 215 7 745 9 205 7 020 6 791 2 429
Kjøp av tjenester 2 828 4 316 4 417 5 196 5 567 6 000 6 011 6 190 5 407
Energi 4 355 2 670 5 514 3 969 3 730 3 708 3 379 2 694 3 069
Reise og transport 2 519 2 594 3 358 3 283 3 069 3 053 3 351 3 272 2 070
Sum 19469 17981 24095 22359 24742 27028 26351 27445 16585
Endring siden 2009   -7,6 23,8 14,8 27,1 38,8 35,3 41,0 -14,8

Kilde: Klimakostanalyse Asplan Viak
* Alle tallene i tidsserien gjelder for nye Molde kommune.

Høyest utslipp fra materiell og bygg

Tabellen under viser en detaljert fordeling av utslipp fordelt etter innkjøpsart. Siden 2020 var et år med unntaksvis lave utslipp og regnskapet er sensitivt for endringer år til år, har vi her tatt et gjennomsnitt av årene 2015-2019 for å få et mer generelt bilde av hvordan utslippene fordeler seg etter innkjøpsart over tid. I tabell 4 ser vi at de største utslippene er fra kjøp av materiell, bygg og energi/strøm. Materiell står får et gjennomsnittlig utslipp på 4 875 tonn CO2-ekvivalenter per år, og 19,1 prosent av de totale utslippene. Bygg og energi/strøm står for henholdsvis 17,2 og 11,9 prosent av de totale utslippene.

Klimafotavtrykk fordelt etter innkjøpsart, gjennomsnitt 2015-2019.

Klimafotavtrykk fordelt etter innkjøpsart, gjennomsnitt 2015-2019.
Innkjøpsart Gjennomsnittlig tonn CO2e per år Prosent
Materiell 4 875 19,1
Bygg 4 390 17,2
Energi/Strøm f.o.m. 2013 3 037 11,9
Kjøp fra andre, private 2 420 9,5
Transport 2 137 8,4
Matvarer 1 367 5,3
Annen drift av bygg 1 306 5,1
Inventar og utstyr 1 153 4,5
Kjøp fra andre, offentlige 1 102 4,3
Reise og godtgjørelser 1 069 4,2
Kjøp fra andre, IKS og særbedrifter 855 3,3
Administrative tjenester 782 3,1
Konsulenttjenester 634 2,5
Fjernvarme 446 1,7
Fyringsolje 9 0,0
Bioenergi 5 0,0
Naturgass 0 0,0

Kilde: Klimakostanalyse Asplan Viak

Høyest utslipp fra pleie og omsorg og grunnskole

Tabellen under viser fordeling av utslipp fordelt etter tjenestefunksjon i kommunen. Også her har vi tatt et gjennomsnitt av årene 2015-2019 for å få et mer generelt bilde av hvordan utslippene fordeler seg etter tjenestefunksjon over tid. I tabell 5 ser vi at pleie og omsorg og grunnskole står for de største andelene av utslippene, med henholdsvis 19 og 18,1 prosent. Sosial og barnehage står for i overkant av 9 prosent.

Klimafotavtrykk fordelt etter tjenestefunksjon, gjennomsnitt 2015-2019

Klimafotavtrykk fordelt etter tjenestefunksjon, gjennomsnitt 2015-2019
Tjenestefunksjon Gjennomsnittlig tonn CO2e per år Prosent
Pleie og omsorg 4 868 19,0
Grunnskole 4 629 18,1
Sosial 2 397 9,4
Barnehage 2 342 9,2
Samferdsel 2 076 8,1
Administrasjon 1 545 6,0
Kultur 1 299 5,1
Nærmiljø 1 042 4,1
Kommunal helse 1 032 4,0
Interkommunale samarbeid 967 3,8
Vann, avløp og renovasjon 786 3,1
Brann og ulykke 744 2,9
Barnevern 737 2,9
Tjenester utenfor komm. ansv. 431 1,7
Bolig 406 1,6
Næring 185 0,7
Kirke 100 0,4

Kilde: Klimakostanalyse Asplan Viak

Detaljerte utslippstall

Bildet under er hentet fra Asplan Viak-rapporten og viser detaljerte utslippstall for ulike tjenestefunksjoner for året 2020. Den viser hvordan utslippene fordeler seg for ulike tjenestefunksjoner i kommunen, men det er viktig å bemerke at tallene i denne figuren er fra 2020 og dermed kan være litt mindre representative for andre år. Spesielt utslipp knyttet til materiell og transport var lavere i 2020 enn i øvrige år.

Figuren viser at for pleie og omsorg, som er tjenestefunksjonen med høyest utslipp, er det matvarer, energi og strøm, transporttjenester og materiell, samt kjøp av tjenester fra andre private som står for de største utslippene. For grunnskole er det energi og strøm og transporttjenester som står for de største utslippene. For pleie og omsorg kan tiltak knyttet til matsvinn være effektivt for å få ned egne utslipp, mens det for både pleie og omsorg og grunnskole kan være effektivt å stille klima og miljøkrav i anskaffelse av transporttjenester, for eksempel krav til elektriske kjøretøy. 

Oversikt over detaljerte utslippstall. Les beskrivelse i tekst. Grafikk. - Klikk for stort bilde Kilde: Klimakostanalyse Asplan Viak

Direkte og indirekte utslipp

Klimakostanalysen fra Aspan Viak er et totalbilde over direkte og indirekte utslipp fra kommuneorganisasjonens aktivitet. Den skiller ikke mellom de direkte og indirekte utslippene i sitt regnskap. Dette er likevel nyttig for organisasjonen å ha innblikk i, for å nå målet sitt om null direkte utslipp innen 2030. Selv om vi ikke har oversikt over de eksakte tallene for disse utslippene, vet vi at de direkte utslippene i all hovedsak kommer fra tjenestebiler og andre kjøretøy og maskiner. Å gå over til elbiler og elektriske anleggsmaskiner vil derfor være det mest effektive tiltaket for å få ned de direkte utslippene.

Mer informasjon om klima i Molde kommune 

Molde kommune: 

Klima og miljø - hovedside

Klima og miljøstatus

Klimabudsjett i Budsjett 2022 og økonomiplan 2022-2025

Mer statistikk om klimagassutslipp i Molde kommune 

Molde kommune: 

Miljøvenleg liv og produksjon – Kunnskapsgrunnlag for kommuneplanens samfunnsdel 2021-2031

Samfunnstryggleik, beredskap og klimatilpassing – Kunnskapsgrunnlag for kommuneplanens samfunnsdel 2021-2031

Asplan Viak:

Rapport om klimakostanalyse for Molde kommune 2020

Klimakost.no

Miljødirektoratet:

Kommunefordelt klimagassregnskap

Kontakt

Kristina Strand Støren
rådgiver
E-post