Koronatesting

Nå er MatVinn-prosjektet godt i gang!

Nå er MatVinn-prosjektet godt i gang!

27 familier fra romsdalsregionen er nå godt i gang med prosjektet MatVinn hvor de skal finne ut hvor mye de kan redusere matsvinnet i husholdningen sin. 

Prosjektet MatVinn varer i fire uker, og i den først uken har familiene levd som vanlig, og veid all maten de kaster. De to neste ukene har de fokus på å prøve nye vaner, og kaste minst mulig mat. Prosjektet er et samarbeid mellom Framtiden i våre hender, RIR og Molde kommune. 

Gode tips 

Familiene som er med på utfordringen har gjennom to samlinger fått masse inspirasjon og gode tips fra Framtiden i våre hender om hvordan de skal klare å redusere matsvinnet i en hektisk hverdag. På disse samlingene har det også vært lagt opp til diskusjoner omkring tematikken slik at familiene kan dele sine egne erfaringer. 

- Et godt tips er å starte allerede før innkjøpene blir gjort. Smarte innkjøpsrutiner og god planlegging i forkant er en god start på veien til å redusere matsvinnet, forteller prosjektleder Gunhild Lind fra Framtiden i våre hender. 

Å bruke enten handlelapp, en handleapp, eller rett og slett et bilde av innholdet i kjøleskapet er gode tips som gjør at det er lettere å kjøpe kun det du trenger. Å handle på tom mage er heller ikke særlig fornuftig med tanke på hva du ender opp med å putte i handlekurven. 

Håkon Akselvoll Solsvik er en av de som er med i MatVinn-prosjektet. Familien hans består av to voksne og to små barn, og de har allerede fått mange gode erfaringer med matsvinn. 

- Første veieuke ble en vekker for hvor mye mat vi faktisk kaster. I en hektisk hverdag er det lett at ting går litt skeis. For å få litt mer struktur og gode planer har vi nå satt opp ukesplan for middag, basert på innhold i kjøleskap og fryser. Det gir oss mer struktur og også en mer målrettet handleliste når vi er i butikken, forteller Håkon. 

- Vi deler opp brødet og fryser ned ca. halvparten siden vi ikke spiser et helt brød før det blir gammelt. Ellers ser vi at planlegging av middager og innkjøp i butikk kan bidra positivt til å redusere matsvinnet. Så er det viktig å være kreativ i matlagingen, og være modig nok til å bruke rester til det meste. Vi har f.eks. brukt gammel blomkål i tomatsausen til pizza, fortsetter Håkon. 

- Å ha en egen boks i kjøleskapet til den restematen som må spises først er også et godt tips. På den måten slipper det å ligge gamle rester bakerst i kjøleskapet som ingen ser før det er for sent og det må kastes, forteller Gunhild. 

Hvorfor kaster vi mat? 

- 1/3 av all mat i verden som er produsert for mennesker blir kastet, og husholdningene står for 55 % av alt dette, sier Gunhild Lind. 

Målinger gjort i en norsk kommune i 2018 viser at det i snitt er måltidsrester som står for mesteparten av husholdningenes matsvinn med hele 41,2 %. Frukt og grønt er på 25,6 %, mens brød og bakervarer utgjør 18,3 % av matsvinnet hjemme hos folk. 

- Det er mange grunner til at folk kaster mye mat, fortsetter Gunhild. Det kan være at man har lite kontroll på hva som er i kjøleskapet sitt, at man har middagsrester som man ikke vil spare på, eller at man har laget for mye mat og ikke vet hvordan man skal bruke restene for å få det til et brukbart måltid. Det kan også være snakk om usikkerhet rundt holdbarheten på maten, og at man tror at maten ikke er spiselig lenger. Et godt eksempel på dette er når skallet på bananen begynner å bli svart. Kan du spise den da? Ja, selvfølgelig kan du det! 

Er det forskjell på matsvinn og matavfall? 

Matsvinn er den delen av maten som på et tidspunkt kunne vært brukt som menneskemat, men som av ulike grunner har endt i søpla. Noe mange er usikre på, men som regnes som matsvinn hvis dette kastes er f.eks. det ytterste laget av et salathode, det meste av brokkoli-stilken, et stort avkapp av enden på agurken o.l. Selv om det er muggent og uspiselig nå, regnes det som matsvinn om det har vært spiselig på et tidspunkt. 

Det som ikke regnes som matsvinn, men som matavfall, er delene av maten som det er relativt stor enighet om at ikke er spiselig for mennesker. Eksempler på dette er bananskall, potetskrell, kjøttbein, rekeskall og lignende. Disse delene av maten regnes ikke med i dette prosjektet. 

- Det er matsvinnet vi skal redusere sammen, sier Gunhild. 

Hvilke gevinster er det i dette arbeidet? 

- Ved å redusere matsvinnet kan du spare både tid og penger, det kan føre til mindre stress, du får god og sunn mat, og du bidrar til et mer bærekraftig samfunn. Dette er gevinster som de fleste kan hente ut fra dette arbeidet, sier Gunhild. Hun legger til at det er positivt å inkludere barna i både planlegging og matlaging, i tillegg til å vise de at dette spiller en rolle. 

- Det er viktig for oss å skape gode holdninger og verdier knyttet til matsvinn i vår familie. Så er det klart at man sparer mye penger på å kaste mindre mat. Med dette prosjektet får vi økt innsikt og kunnskap i problematikken som hjelper oss på vei til å kaste mindre mat, sier Håkon. 

- Det er en tankevekker at det er så mye mat som kastes. Og at vi som en liten familie med små grep kan bidra i noe stort og viktig, avslutter Håkon Akselvoll Solsvik. 

Sirkulære verdikjeder 

Denne utfordringen er en del av Smart Molde-prosjektet «Sirkulære verdikjeder», hvor det i denne omgang blir fokusert på verdikjeden mat. 

Har du noen gode idéer til hvordan vi skal ta dette prosjektet videre er det bare å ta kontakt med oss! 

Har du en ide eller innspill til Smart Molde?

Les mer om prosjektet Sirkulære verdikjeder 

MatVinn-samling i Molde - Klikk for stort bildeMatVinn-samling i Molde