Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen

Molde kommune legger til rette for at ansatte sier fra når de opplever eller får kjennskap til kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

På denne siden finner du svar på vanlige spørsmål om varsling og hvordan gå frem dersom kritikkverdige forhold oppstår. I høyremenyen finner du kommunens varslingsskjema.
 

Hva er varsling?
Varsling er å si fra om kritikkverdige forhold i virksomheten. Bestemmelsene om varsling står i aml § 2-4, § 2-5 og § 3-6. Varsling skjer når en arbeidstaker sier i fra til en annen person eller instans om et kritikkverdig forhold som en er gjort kjent med gjennom sitt arbeidsforhold.

Hva er kritikkverdige forhold?
Brudd på lovregler, interne retningslinjer eller etiske normer. Dette kan være mobbing, seksuell trakassering, diskriminering, rusmisbruk, dårlig arbeidsforhold, forhold som er fare for liv og helse, farlige produkter, underslag, tyveri, bedrageri, korrupsjon, økonomisk utroskap m.m. Kritikkverdige forhold kan også være at tjenestemottakere ikke får ivaretatt sine rettigheter.

Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Kritikken skal være saklig og ikke bero på sladder eller ubegrunnede påstander.

 

Ofte stilte spørsmål om varsling

Hva er forskjell på å melde et avvik og å varsle?
Avvik skal meldes ved alle forhold eller hendelser som ikke skjer i tråd med lovverk, internreglement, kriterier og kvalitetsstandarder. Det kan være skader, ulykker, nestenulykker, feil, nesten feil, manglende utførelse og ”tabber” som har eller kunne ha ført til fare eller skade.

Varsling skal benyttes ved særs kritikkverdige forhold, jf beskrivelse nedenfor.

Hvem kan varsle?

  • Retningslinjene gjelder i utgangspunktet alle ansatte i Molde kommune. I tillegg gjøres retningslinjene gjeldende for lærlinger og studenter.
  • Eksterne personer uten arbeidsforhold i Molde kommune er også velkomne til å varsle om ethvert kritikkverdig forhold. Her gjelder retningslinjene så langt de passer.
     

Hvordan varsler jeg?
Varsling kan gjøres skriftlig eller muntlig, f.eks. per telefon, e-post, i brev eller ved personlig fremmøte. Varslingsskjema som ligger på Rettesnora kan da benyttes. I Rettesnora kan en også benytte seg av elektronisk varsling. Varselet vil da gå til varslingsmottaket som en nøytral instans.
 

Til hvem bør jeg varsle?

  • Som hovedregel bør du varsle til din nærmeste leder. Du kan også varsle internt til ledelsen indirekte via tillitsvalgt, verneombud, kollega, advokat eller annen rådgiver.
  • Dersom du ikke arbeider i Molde kommune, eller dersom du som ansatt foretrekker å varsle utenom linjeledelsen, kan du varsle direkte til varslingsmottaket, som består av kommuneadvokaten, kontroller og hovedverneombud.
  • I tillegg har du alltid rett til å varsle til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter (for eksempel Arbeidstilsynet, Datatilsynet, politi, o.a.)
     

Har jeg rett til å varsle?
Som arbeidstaker har du rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten, jf aml § 2-4.
 

Varslingsplikt: Om hva og til hvem har jeg plikt til å varsle?

  • Du har plikt til straks å underrette arbeidsgiver og verneombudet og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere om feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, med mindre du selv kan rette på forholdet, jf aml § 3-6.
  • Du har plikt til å underrette arbeidsgiver eller verneombudet om trakassering, mobbing og diskriminering på arbeidsplassen.
  • Du har plikt til å melde fra til arbeidsgiver dersom arbeidstaker blir skadet i arbeidet eller pådrar seg sykdom som du mener har sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsstedet.
  • Du har plikt til å melde fra til arbeidsgiver om forhold som kan påføre arbeidsgiver, ansatte eller omgivelsene tap eller skade, jf. etiske retningslinjer for statstjenesten.
     

Hva bør jeg tenke over før jeg varsler?

  • Er kritikken saklig? Den skal ikke bero på sladder eller ubegrunnede påstander.
  • Er det hensiktsmessig å si fra internt først?
  • Har andre utenfor kommunen berettiget interesse av å vite om dette?

Har jeg en særskilt varslingsplikt som verneombud?
Verneombud har en særskilt varslingsplikt jf aml § 6-2, 3. ledd. Blir verneombud kjent med forhold som kan medføre ulykkes- eller helsefare, skal verneombudet straks melde fra til arbeidstakerne på stedet og til arbeidsgiver. Er det ikke innen rimelig tid tatt hensyn til meldingen, skal verneombudet underrette AMU ev hovedverneombud.
 

Hva bør varslingen inneholde?
En varsling bør ha med:

  • Fullt navn. (Det er ønskelig da arbeidsgiver har mulighet til å innhente ytterligere informasjon og kan gi tilbakemelding til varsler om fremdrift i saken. Men varsler kan velge å være anonym)
  • Dato for rapportering
  • Tid og sted for handlingen
  • Konkret hva en har observert
  • Eventuelle andre vitner
  • Eventuell kjennskap til tidligere saker med samme person(er)
  • Forslag til tiltak
     

Hvilke krav stilles til varsling?

  • Fremgangsmåten ved varsling skal være forsvarlig. Hva som er forsvarlig fremgangsmåte, vil avhenge av en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering. Det vurderes om du har forsvarlig grunnlag for kritikken, og om du har tatt tilbørlig hensyn til arbeidsgivers saklige interesser med hensyn til måten det varsles på.
  • Du har uansett alltid rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling, jf aml § 2-4.
  • Du har også uansett alltid rett til å varsle til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter (f.eks. Arbeidstilsynet, Datatilsynet eller politiet).
     

Kan jeg varsle til media? 
Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet gir deg rett til å delta på egne vegne i den alminnelige samfunnsdebatten, herunder å uttale deg kritisk om forhold som berører virksomheten du arbeider i. Den ulovfestede lojalitetsplikten tilsier imidlertid at du ikke kan skade arbeidsgivers interesser eller aktiviteter gjennom offentlig negativ omtale uten at dette er berettiget. Kravet om at du må gå frem på en forsvarlig måte innebærer normalt at forholdene varsles gjennom virksomhetens interne varslingskanaler og til offentlige tilsyn. Forsvarlighetskravet skjerpes når det gjelder offentlig varsling, dvs. varsling til media, via blogging, facebook, hjemmesider, e-post til flere mottakere utenfor virksomheten og andre kommunikasjonskanaler med en stor og åpen mottakerkrets.
 

Hvilke prinsipper gjelder for håndtering av varslingssaker?

  • Alle henvendelser skal tas alvorlig
  • Alle henvendelser skal behandles med en gang
  • Anonymitet er mulig
  • Anonyme kilder kan være like mye verdt som åpne kilder
  • De ulike metodene for varsling skal verdsettes likt
  • Konfidensiell behandling
  • Varslingssystemet skal kunne brukes uten frykt for konsekvenser
  • Varsler skal få tilbakemelding innen rimelig tid (om ikke varsler er anonym).
     

Hvem håndterer varslingen? Hvordan er saksgangen?
Arbeidsgiver må foreta en konkret vurdering av hvem som skal involveres i den videre behandling av saken og hvilke tiltak som skal iverksettes, alt etter hvilken type sak og hvem varslingen er rettet mot.

Saken skal arkiveres/journalføres og for øvrig behandles i samsvar med det til enhver tid gjeldende regelverk.
 

Mottar jeg noen tilbakemelding?

Varslere skal, hvis mulig, ha en bekreftelse på at varslingen er mottatt. Ved elektronisk varsling vil en få automatisk tilbakemelding om fremdriften med varselet. For øvrig vil spørsmål om innsyn være regulert i bl.a. offentlighetsloven, forvaltningsloven, personopplysningsloven m.m.
 

Gjelder det begrensninger for varsling?

Regler om taushetsplikt, ærekrenkelser mv. gjelder uten hensyn til retten til å varsle etter arbeidsmiljøloven.
 

Tar jeg noen risiko ved å varsle?
Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler, er forbudt, jf aml § 2-5. Det er fra arbeidsgivers side ønske om at varsler oppgir sitt navn. Navnet vil behandles fortrolig og ikke gjøres kjent for andre en de det er høyst nødvendig for. Anonym varsling byr på utfordringer i forhold til innhenting/utdyping av informasjon og tilbakemelding til varsler om hva som gjøres med varselet.
 

Hva med hensynet til den det varsles om?
I de saker hvor arbeidsgiver bestemmer seg for å forfølge saken, skal den det blir varslet om, i utgangspunktet gjøres kjent med varselet og med hvilke opplysninger som er gitt. På denne måten får vedkommende anledning til å komme med sin versjon av saken. Når saken er ferdig behandlet, skal den det er varslet om straks ha beskjed, uansett utfall.

 

Prosedyre for varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen

Omfang/virkeområde
Enhver ansatt i Molde kommune har rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Dette gjelder også lærlinger og studenter. Eksterne personer kan også varsle. For slike gjelder prosedyren så langt den passer.

Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Kritikken skal være sakelig og ikke bero på sladder eller ubegrunnede påstander.

Beskrivelse Utføres av

Varsle internt:

  • Molde kommune ønsker at varsling skal være skriftlig
  • Bruk eget skjema – varsel om kritikkverdige forhold
  • Kontakt muntlig, pr telefon
  • Det kan varsles til:
    • Nærmeste leder eller annen leder
    • Rådmannen
    • Verneombud eller tillitsvalgte
    • Kommunalsjef drift
    • Kvalitetssjef
    • AMU i enheten eller HAMU
    • Kontrollutvalget
  • Det kan også varsles elektronisk ved bruk av Rettesnora. På åpningssida, klikk på trekanten "Rapporter" øverst til venstre. Velg fanen "Varsling", fyll ut og send inn. Varslet går da til varslingsmottaket som er kommunalsjef drift, kvalitetssjef, hovedverneombud.
Den som varsler

Varsle eksternt:

  • Arbeidstilsynet
  • Helsetilsynet
  • Politi
  • Datatilsynet
  • Statens forurensningstilsyn
  • Økokrim
  • Konkurransetilsynet
Den som varsler

 

Lovverk

AML § 3 – 6, arbeidsgivers plikt til å utarbeide retningslinjer for varsling.
AML § 2 – 3, arbeidstakers plikt til å varsle.
AML § 2 – 4, arbeidstakeren rett til å varsle.
AML § 2 – 5, vern mot gjengjeldelse ved varsling.
Grunnloven § 100 ytringsfrihet

 

Tilbake til toppen

 

Tips en venn Skriv ut