Storgatas ansikter: Fargepalett

Molde sentrum har en av Norges best bevarte gjenreisningsbyer. Nå har hele gjenreisningsbyen, definert av riksantikvarens NB-register, fått sin egen fargepalett!

 

Fargeplan revidertFargekart revidert

Brosjyre i pdf
Fargekart (fargekoder kommer)
Fargeplan 
Formingsrettleder for Gjenreisningsbyen (under arbeid)
Pilotprosjekt for gjennomføring
Prosjektrapport i pdf (kommer)

Bakgrunn

Storgata, med sin stramme komposisjon og klart definerte bygningsvolumer og byrom, utgjør kjernen i gjenreisningsbyen i Molde. Den ble planlagt av arkitekt og professor Sverre Pedersen på slutten 1930-tallet, og en revidert versjon ble derfor raskt vedtatt av Brente Steders Regulering (BSR) etter bombingen av Molde i 1940. Den moderne byen ble reist med nøkterne volum og et rikt fargespekter i mineralittpuss. Rådhuset ble ferdig i 1964 og markerer en komplett gjenreisningsby, gjengitt i Riksantikvarens NB-register

Fasadene i Storgata, og bysentrum forøvrig, utgjør veggene i byens kanskje viktigste byrom. Med årene har mange av bygningsfasadene fått tilsynelatende tilfeldige, og dels uheldige, dystre farger og overflatestrukturer. Plan og bygninger beskyttes av hensynssonen i Molde sentrum, men denne sier lite om kvalitetene og kjennetegnene ved arkitekturen. I reguleringsplanen for Molde sentrum (2011), står det at det skal utvikles en fargepalett for gjenreisningsbyen. 

Formål

Kommunen ønsker å fronte en felles forståelse av de kulturhistoriske verdiene og kvalitetene som gjenreisningsbyen utgjør. En bevisst holdning til disse vil skape forutsigbarhet og handlingsrom i videre byutvikling. Gårdeiere sitter på arkitektoniske og kulturhistoriske skatter! Sammen kan forvalte - slik at de er med på å heve kvaliteten og særegenheten ved Molde sentrum. Vi kan skape trivsel i byrommene, og byen kan bli tydeligere i sitt formspråk, slik mer lesbar, og langt mer meningsfull og interessant! Paletten skal brukes ved fremtidig fasadeendringer, og til denne vil det utvikles en rettleder som sier noe om materialitet, sekundære farger, og andre bygningelementer som understreker gjenreisningsbyen, det være baldakiner, vindusomramming, rekkverk, skilting etc.  

Prosjektgruppe

Kommunen ønsker at faglig og kunstnerisk kompetanse innen fargelære, konservering og byutvikling flettes sammen. Prosjektet ledes av Plan- og utviklingsavdelingen i Molde kommune, ved arkitekt Lone Kjersheim (prosjektleder), og er et samarbeid med avdeling for bygningsvern i Møre og Romsdal Fylkeskommune og Riksantikvaren. Med på laget har vi to av Norges fremste eksperter på fagfeltet.

Multikunstner Bent Erik Myrvoll har bakgrunn fra muralavdelingen ved kunstakademiet i Stockholm, og er et lokalt fyrtårn med Ålesund som base. Myrvoll har spisset sin kompetanse innen mural-/kalkmaleri, og har utført flere utsmykninger i kalkbaserte teknikker, blant annet et frescomaleri i nyåpnede Løren T-banestasjon (2016). Han har jobbet på mange oppdrag for Riksantikvaren og Statsbygg. Myrvoll er tilknyttet Ålesund kunstfagskole på prosjektbasis, og jobber for tiden under Statens Forskningsstipend.

Arkitekt, billedkunstner og professor i farge, Mette L’orange, vil sammen med Myrvoll utvikle selve paletten. L’orange har gjennomført lignende prosjekter blant annet i Kongsvinger, Voss, Oslo, Røros og nå parallelt i Kristiansund. Hun er en av de i Norge som har arbeidet mest med farger i arkitektur. Hun har også skrevet publikasjoner, som blant annet Farger i Arkitekturen. L'orange er tilsatt ved Kunsthøgskolen i Oslo, og Universitetet i Bergen. 

Metode

Metoden tar utgangspunkt i Riksantikvarens kulturhistorisk analyse, som gjennom å avdekke historiske lag og fortellinger i omgivelsene, gjøre vurderinger av informasjonens lesbarhet, verdi og endringspotensial kan komme frem til et nytt handlingsrom.

Bent Erik Myrvolls boreprøver av utvalgte bygninger har avdekket interessante underliggende farger og pusstyper. Her avdekkes lag for lag fasadens historie og materialitet. Ved hjelp av måleinstrument  har vi også kartlagt dagens farger. Og vi har samlet et arkiv med gamle postkost, bilder og malerier, som kan fortelle noe om fargebildet i byen i etterkrigsårene. Vi har også sett til malerier av gamle Molde, og vi har hentet inspirasjon fra fargepaletten til vår maler Gunnar Haukebø, som hadde store deler av sitt virke i årene etter krigen.   

Vi har arbeidet med et konkret fargekart hvor vi har foreslått en konkret farge for alle bygningene som inngår i Riksantikvarens NB-register, en fargeplan. Slik har vi komponert fargebilder i ulike vyer slik du opplever byen når du går i gatene - som maleri! Gatevyene har også ulike karakterer; f.eks. vil Myrabakken ha mange gul- og rosa-toner, som en referanse til rose- og blomstergaten den en gang var. 

Som en del av prosessen har det blitt holdt informasjonsmøter for gårdeierne, laget utstilling av arbeidet - in progress, holdt forelesninger om farger og materialtet og vært gjennomført en byvandring på Gjenreisningsbyen. Vi har også vært i direktedialog med enkelte bygårdseiere. Les hele prosjektrapporten her. 

Resultat

Gjennom metodikken over har vi skapt en livlig fargepalett med 64 hovedfarger for gjenreisningsbyen i Molde, basert på funn av originalfarger, supplerende farger og dagens farger. Resultatet viser en kombinasjon av sarte jordfarger og rolige pastellfarger, samt noen fargesterke innslag. Alle fargene i paletten er foreslått som hovedfarge for en bygård eller selvstendig bygningsdel; de sterkere fargene stort sett forbehold mindre overflater.

Paletten viser til en konkret NCS-kode, samt koder på aktuelle mineralittpuss- og silikatfarger. Vi vil altså forelå alternative nyanser og materialitet rundt samme NCS-kode. Det vil måtte påregnes at flere nyanser av farger testes ut. Her vil også sekundærfarger og andre elementer i fasaden og tilstøtende farger være med å justere det endelige fargevalget i hvert enkelt tilfelle når en fasade skal renoveres. Med andre ord; her vil det neppe finnes to bygg med like farger - foruten arkitekt Schistad sine 3 godt bevarte bygg skal ha den samme rød-fargen; Romsdalsgata 5 (Gjestestova), Strandegården og Storgata 33.

Det har ikke vært et mål i seg selv å tilbakeføre, men resultatet gjengir i aller høyeste grad farger fra tidligere tider! Av de 105 bygårdene som inngår i NB-registeret, har 80 fått farger med referanser til funn i boreprøver, fotografier eller maleri. 15 bygninger har fått supplerende farger for å skape spennende innslag og harmoni, mens 10 bygninger står uten farge. Bygårder som er fullstendig ombygd, eller har kommet til i senere tid, har vi latt være å gi farge, og sier slik sett noe om et handlingsrom for ytterligere transformasjon eller modernisering.  

For de 9 trehusene som inngår i paletten har vi med utgangspunkt i gamle bilder vist konkret til farger i nabobyen Kristiansund sin fargepalett for trehusbebyggelsen fra samme tidsalder. 

Kontakt

Lone Kjersheim, prosjektleder, arkitekt i Plan- og utviklingsavdelinga
E-post: lone.kjersheim@molde.kommune.no

 

Tips en venn Skriv ut