Økonomisk rådgivning - gjeldsrådgivning

Har du gjeld og får vanskeligheter med å betale den, eller har problemer med å disponere pengene slik at de strekker til?

Da er, er det viktig å søke hjelp i tide. Hensikten med økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning er å hjelpe deg slik at du blir i stand til å styre økonomien din selv. Se vår selvhjelpspakke med gode råd for en sunn økonomi under. Du kan ringe økonomirådstelefonen 55 55 33 39 for hjelp. Du kan også ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor for å få en samtale med veileder/gjeldsrådgiver.

Molde kommune tilbyr to forskjellige todagerskurs om din privatøkonomi. Mer informasjon om dem finner du her: "IPluss" og SMART 

Gode råd for sunn økonomi
Lag et budsjett
Søk økonomisk rådgivning
Skjema og dokumenter
Kontaktinformasjon

Vil du bli god forbruker og få mer ut av pengene dine? Finn mer info på iPluss sine nettsider.

Selvhjelpspakken

Opplever du at du har mistet kontrollen over egen økonomi? Ta ansvar! Skaff deg oversikt og forsøk å løse saken selv.

I denne selvhjelpspakken finner du mye nyttig informasjon og gode råd om hvordan du skal gå fram for å gjenvinne styringen over økonomien. 


Gode råd for sunn økonomi
Man kan få problemer med å håndtere den daglige økonomien av mange årsaker. Under ser du noen enkle råd og tips.

Det kan være fornuftig å gjøre grep tidligst mulig for å redusere utgiftene. Du kan gjøre mye selv for å få bedre kontroll over økonomien:

  • Åpne alle brev og sorter regningene dine
  • Sjekk om kravene er riktige
  • Ta kontakt med dine kreditorer tidligst mulig og informer dersom du har betalingsvansker
  • Husk: Det er viktig å reagere raskt for å unngå at problemet vokser.

Ved inntektsnedgang

Som arbeidsledig/permittert, eller ved lengre sykdom opplever de fleste av oss en betydelig inntektsnedgang. Overgangen fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon vil gi en betydelig nedgang i inntekt, som hovedregel får du mellom 60-70 % av din tidligere inntekt. Mange klarer seg greit i en kortere periode, men man kan møte utfordringer dersom inntektsnedgangen vedvarer.

For mange er det vanskelig å omstille seg fra å få lønn en fast dag i måneden til å sende meldekort og motta dagpenger/AAP ca. hver 14. dag. Derfor er det greit å skaffe seg oversikt over faste utgifter og når de forfaller (for eksempel NRK Lisens, årsavgift på bil, strøm m.m.).

Boutgifter

Husk! Du må alltid prioritere boutgifter og strøm for å unngå å miste boligen og at strømmen blir stengt.

a. Eid bolig

  • Søk banken om avdragsfrihet i en periode dersom inntektsnedgangen ikke er varig
  • Forleng løpetiden for boliglånet i en periode
  • Få en ny verdivurdering/takst dersom du har grunn til å tro at verdien på boligen er større enn det banken har lagt til grunn for renteberegningen på boliglånet. Forhandle om renten – spesielt når verdien på boligen er større en hva banken hadde lagt til grunn når de beregnet renten du har i dag
  • Kanskje kan du leie ut et rom /en del av boligen din for å få større inntekt?

b. Leid bolig
Kan du flytte til en rimeligere bolig?
Dersom inntekten din utbetales flere ganger i måneden, for eksempel ved arbeidsavklaringspenger som utbetales hver 14. dag, kan du kanskje avtale med husverten din at husleien deles opp og betales to ganger i måneden.

Skatt

  • Gjør en enkel skatteberegning selv på www.skatteetaten.no 
  • Det er spesielt viktig å korrigere skattetrekket når man har en anstrengt økonomi, men husk på at:
  • Skatter du for lite, risikerer du å betale restskatt.
  • Skatter du for mye, bør skatten korrigeres slik at du får bedre likviditet hver måned.
  • Ved vedtak om uførepensjon kan man sende søknad om ettergivelse av eventuell skattegjeld til kemneren. 

Bidrag

Barnebidrag er beregnet ut ifra inntekten din. Dersom du går vesentlig ned i inntekt bør du vurdere å søke om å få satt ned det månedlige bidraget. Gå inn på www.nav.no for å lese mer. Der finner du bidragsveilederen og bidragskalkulator.

Trekk i lønn/ytelser

Har du fått varsel om utleggstrekk? Husk å fylle ut og returnere opplysningsskjemaet som ligger vedlagt for å sikre at trekkvurderingen blir riktig. Man kan få trekk i lønn/ytelser ilagt av diverse instanser:

  • Kemner (restskatt)
  • Skatteetaten (arveavgift, merverdiavgift)
  • Namsmann/namsfogd (ordinære kreditorer)
  • NAV Innkreving (bidrag, feilutbetalte ytelser, Garantikassen for fiskere med mer)
  • Statens Innkrevingssentral (bøter, erstatningskrav, saksomkostninger, diverse gebyrer, studielån, NRK-lisens)

Når det beregnes trekk i lønn/ytelser heter det at man skal ha igjen nok til rimelige boutgifter og det man med rimelighet trenger til eget livsopphold, se dekningsloven § 2-7. Det vil si at trekkene sannsynligvis bør korrigeres ved inntektsnedgang. Ta derfor umiddelbart kontakt med den eller de som har ilagt deg trekk. (se pkt. 6. Stans/reduser trekk).

Bostøtte

Bostøtte er en støtteordning fra Husbanken for husstander med lav inntekt. Det blir gjort en beregning ut fra boutgifter, antall personer i husstanden og inntekt med mer. Les mer om bostøtte eller ta kontakt med NAV Molde for å få en vurdering eller hjelp til å søke. Du kan også benytte deg av bostøttekalkulatoren til Husbanken.

Studielån

  • Søk om rentefritak og betalingsutsettelse på studielånet dersom du ikke har mulighet til å betale dette nå. På www.lanekassen.no finner du skjema for dette.
  • Er du varig ufør vil du kunne søke ettergivelse av hele eller deler av studielånet.

Hverdagsøkonomi

Økonomisk trygghet handler om det å ha penger, samt at en er økonomisk bevisst og foretar veloverveide valg ved disponering av penger. Her følger noen råd som kan bidra til å gi deg en litt bedre hverdagsøkonomi. 

Husholdningsutgifter

  • Planlegg middager og innkjøp for en uke om gangen – her er det mye å spare for de fleste husholdninger. Handle på rimelige butikker, ikke dyre storkiosker og bensinstasjoner
  • Skriv handleliste og hold deg til den.
  • Det kan være penger å spare på butikkens egne merkevarer

Mobiltelefon/internett/TV

Bilhold/transport

  • Reiser du ofte med buss? Du kan spare mye på å kjøpe månedskort.
  • Har din husstand mer enn en bil? Er det behov for det?
  • Trenger du bil i det hele tatt? Kan du selge bilen og reise kollektivt? Da kutter du en del av utgiftene dine. 

Strøm

  • Kan du redusere strømutgiftene?
  • Har du et rimelig strømabonnement?
  • 60 % av strømutgiftene går til oppvarming og bruk av elektriske apparater - kan du spare penger her?
  • 20-25 % går til varmt vann – bruker du unødvendig mye varmt vann?

Forsikring

  • Du kan spare mye ved å innhente tilbud fra andre selskaper enn det du har i dag.
  • Mange betaler forsikringer per 4 måneder eller 6 måneder. Det kan være lurt å få beløpet/regningen delt opp i 12 måneder, så slipper du store periodevise utgifter.
  • Forsikring bør du ha på det du ikke klarer å erstatte - bolig, innbo, bil, hytte, båt, reiseforsikring ved behov
  • De fleste av oss er overforsikret, dvs. at vi har flere forsikringer som dekker det samme. Sjekk om dette også gjelder deg.
  • Sjekk om du har forsikringer som vil kunne komme til utbetaling ved arbeidsledighet, sykdom eller uførhet. Sjekk både med ditt forsikringsselskap, fagforeningen og banken.

Andre utgiftskutt

  • Høye medisinutgifter på hvit resept? Søk HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) om refusjon
  • Har du frikort, må du huske å vise dette hos lege, på apotek og andre steder det er relevant.
  • De fleste av oss bruker for mye penger på impulshandel, og i en trang økonomisk situasjon er tiden inne for å planlegge innkjøpene sine bedre. Et viktig virkemiddel i forhold til dette er blant annet bruk av budsjett (se skjemalisten nederst)
  • Ikke kjøp ting på avbetaling. Det kan lett komme ut av kontroll, og når regningen skal betales, er den plutselig for stor.
  • Du kan selge ting som du ikke har behov for. På noen nettsider er det gratis å annonsere
  • Kan du si opp avtaler /abonnement du ikke trenger? For eksempel treningsabonnement, helsekostabonnement, bokklubber eller annet.

Bank

  • Opprett to kontoer i banken
    • Regningskonto for dine faste utgifter. Overfør et fast beløp hver gang du mottar lønn til dekning av faste utgifter (husleie/boliglån, barnetilsyn, strøm osv.)
    • Brukskonto til dine variable utgifter (mat, klær, skotøy, transport, osv.)
  • Bruk nettbank. Dette er rimeligere enn å benytte brevgiro eller lignende ved betaling av regninger. Noen nettbanker har også ulike budsjetteringsfunksjoner som kan være nyttige.
  • Dersom du har mulighet, sett også av et fast beløp på en sparekonto. Da får du etter hvert en økonomisk buffer til uventede utgifter, for eksempel dersom kjøleskapet ryker eller du får behov for akutt tannbehandling.
  • Ikke bruk nye kredittkort eller forbrukslån for å kompensere for manglende inntekt!
  • Tenk deg om før du drar kredittkortet. Dette er i utgangspunkt penger du ikke har der og da. Har du penger til å betale det du skylder når regningen kommer?

Lag et budsjett og jobb for å holde det

Det er viktig at du har oversikt over dine inntekter og utgifter. Da kan du bedre planlegge økonomien din, og du unngår at pengene tar slutt før neste utbetaling av lønn/trygd. Bruk av budsjett gjør det også enklere å unngå impulskjøp.

  • Gå gjennom kontoutskrifter og se hvordan du normalt har fordelt inntekten.
  • Skaff deg en oversikt over dine inntekter og utgifter. (se budsjett i skjemalisten nederst)
  • Sett av penger på en egen konto til faste utgifter, også for de utgifter som forfaller kvartalsvis eller hvert halv år.(Eksempel på dette kan være utgifter til strøm, NRK-lisens, kommunale avgifter, forsikring etc.) De fleste kreditorer tilbyr f. eks. månedlig betaling gjennom autogiro
  • Sett av penger til uforutsette utgifter som kan komme til å dukke opp.

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), har satt opp et standardbudsjett. Budsjettet viser kostnadene ved å opprettholde et rimelig forbruksnivå for ulike typer hushold. Sammenlign din husstand sitt budsjett med tilsvarende standardbudsjett fra SIFO. Bør du redusere noen av utgiftene dine for å komme nivå med SIFO-budsjettet?

Vi har laget et enkelt budsjett (se budsjett i skjemalisten nederst) som kan hjelpe deg å få en oversikt over din økonomi. Hvis du har en variabel inntekt, vil du se hvilke måneder du går i pluss og hvilke du går i minus. Da kan du sette til side penger de månedene du har overskudd slik at du kan dekke utgiftene dine de månedene du har mindre inntekt. Hvis du går i minus hver måned, er det viktig å redusere utgiftene dine eller øke inntekten. Kanskje bruker du pengene på ting du ikke trenger? Betal alltid de viktigste regningene først, som husleie og strøm. Da sikrer du deg en plass å bo og strøm i bolig. 

Ring 800GJELD - økonomirådstelefonen i NAV

Det er viktig å ta tak i de økonomiske problemene så raskt som mulig før de blir for store. Økonomirådstelefonen kan hjelpe deg med gode råd.

Rådgiverne driver ikke saksbehandling, men gir deg enkle råd om hva du selv kan gjøre for å løse situasjonen. Dersom du har økonomiske problemer av mer kompleks art og trenger mer hjelp, loser rådgiverne deg til rett instans.

  • Skaff deg en oversikt over din gjeld (se gjeldsoversikt i skjemalisten nederst))
  • Når du har skaffet deg en oversikt, kan du gå til neste steg og ta kontakt med Økonomirådstelefonen i NAV for råd og veiledning
  • Du kan være anonym som innringer hvis du ønsker det.
  • Tjenesten er gratis fra fasttelefon. Bruker du mobiltelefon og har kontantkort vil rådgiverne tilby å ringe tilbake til deg.
  • Du kan også sende en e-post til 800gjeld@nav.no 

Skjema og dokumenter

Budsjett PDF document ODT document

Gjeldsoversikt PDF document ODT document

Brev til kreditorene PDF document ODT document

Søknad om betalingsutsettelse PDF document ODT document

Krav om nedsettelse eller stopp av trekk med merknader PDF document ODT document

Urettmessig banktrekk PDF document ODT document

Søknad om økonomisk rådgivning PDF document ODT document

Kontaktinformasjon og aktuelle lenker

NAV Molde 
Om økonomisk rådgivning på NAV.no 
Forbrukerinformasjon fra Finanstilsynet

Til toppen

Tips en venn Skriv ut