Molde videregående skole

Molde videregående skole

Molde videregående skole får avslutte kulturminneåret 2009 og være en bro over til Bjørnsonåret 2010. Skolen ble etablert i 1832 og en rekke kjente personer innenfor det politiske-, kulturelle- og næringslivsmessige liv har vært elever ved skolen. Mest kjent er vel kanskje Bjørnstjerne Bjørnson.

Molde videregående skole ble etablert i 1832 som Molde Middelskole, og besto i starten av to klasser og to faste lærere. Skolebygningen var et ombygget bolighus som lå helt nede ved elvemunningen. I Norge den gang fantes det bare 13 videregående skoler, og 6 av disse var av samme størrelse som i Molde. Dette var den eneste skolen av denne typen i hele fylket. Det var i Molde de fleste embetsmenn holdt til, så det var naturlig at skolen havnet her. Mange av guttene fra disse familiene tok sikte på å avlegge examen artium. Dette kunne de gjøre 1-2 år etter middelskolen, og denne eksamen måtte avlegges ved Universitet i Kristiania etter tilleggsstudier i andre byer.  

I 1849 fikk skolen navnet Molde Middel og Realskole. I «Brinchmann-tiden», 1849–93, satte adjunkt og etter hvert rektor Alexander Brinchmann preg på skolen med sine allsidige interesser. Fra hans tid huskes "militære" øvelser på Årø, store kulturarrangementer i skolens regi og en imponerende samling med årsskrifter som ble utgitt hvert år i forbindelse med eksamen. Men elever fra Brinchmanns tid fortalte også om harde avstraffelsesmetoder.  

Det var vanskelig for skolen å greie seg økonomisk, men etter mange stridigheter kunne byen feire et stortingsvedtak i 1863 med hornmusikk. Da ble det nemlig opprettet en fullstendig "lærd skole" eller et gymnasium i Molde som kunne føre elevene helt fram til universitetet. Dette førte til at lærerstaben ble sterkt utvidet, elever kom fra hele landet, og skolen fikk navnet Molde Lærd og Realskole.  

I 1875 fikk skolen igjen nytt navn: Molde offentlige Skole for høiere Almendannelse (også kalt Molde latingymnasium og middelskole). Fra 1880-årene er det kjent at skolen hadde et gymnasiastsamfunn med egen elevavis. I 1893 fikk skolen navnet Molde kommunale høiere almenskole.   

I mellomkrigstiden kjempet skolen en tøff kamp for å overleve de vanskelige økonomiske forholdene. I 1925 ble skolen flyttet like nordvest for Øvre bru, vis-à-vis den tidligere folkeskolen (som nå er borte), og fikk en ny praktfull bygning i empirestil. Men økonomien var sviktende og elevtallet lite. Løsningen ble å la skolen bli nynorskskole. Dette skjedde i 1929, og skolen fikk navnet Molde kommunale høgre ålmennskule.   

Under krigen kom den dramatiske Gestapo-aksjonen på skolen. Dette skjedde i november 1940 etter at tyskere, som hadde norskundervisning på skolen, hadde oppdaget innskrifter på tysk på pultene som gjorde narr av Hitler og tyskerne. 14 elever, rektor og en lærer ble arrestert. Noen slapp ut ganske fort, mens andre satt over 3 uker i fengsel. Straffen 9 av elevene fikk, var utestenging fra alle norske skoler for all framtid. I april 1942 ble 7 mannlige lærere ved skolen arrestert og sendt i konsentrasjonsleir på Falstad der de satt i 5 uker.  

Etter krigen, i årene 1954-58, ble nye bygninger i tillegg til hovedbygningen i empirestil som stod ferdig i 1925, planlagt og bygd. Skolen skiftet navn til Molde gymnas i 1964.

I 1978 kom det et tilbygg som inneholdt bibliotek og et klasserom. Skolen skiftet etter hvert struktur og navn og ble til Molde videregående skole i 1979. I 2005 begynte arbeidet på en større utvidelse av byggmassen, som var ferdigstilt i desember 2006.  

På skolen har det gått en rekke elever som er nevnt i norske oppslagsverk. De mest kjente er Bjørnstjerne Bjørnson, Olaus Fjørtoft, Ole Anton Qvam, Johan Scharffenberg og Kjell Magne Bondevik. Men det finnes også mange flere som har gjort seg bemerket både i samfunnsliv og i kulturliv. Dessuten har fire av skolens lærere fått gater oppkalt etter seg i Molde: adjunkt Dørum, overlærer Schneider, rektor Brinchmann og lektor Per Amdam.  

Skolens kanskje mest kjente elev, Bjørnstjerne Bjørnson, gikk på Molde Middelskole mellom 1844 og 1849. Han kalte middelskolen «en liden, meget pyntelig skole / på hvilken både kirke og stat kunde stole». Bjørnson var ikke spesielt skoleflink, og likte bedre å lese bøker enn å gjøre lekser. Han ble snart en leder blant kameratene og var godt likt pga. sine fortellinger, opptredener og organiseringsevner. I løpet av skoletiden hadde han sin litterære debut: ”Frihedens Tale til Moldenserne” som ble trykt i Romsdals budstikke 12. mai 1848. Skoleeleven Bjørnson oppfordret moldenserne til å støtte opp om feiringen av 17. mai, sterkt inspirert av revolusjonene i Europa samme år.

Da han 17 år gammel forlot byen, var det med ordene «Nu farvel! fordømte Skole / Nu farvel! mit Fængselshul», som han senere formulerte det.
Til tross for Bjørnsons hatske ord om skolen, gjorde tiden hans i Romsdalen et uutslettelig inntrykk på ham. I Bjørnsons litteratur er det også tydelige spor av hans inntrykk fra Romsdalen. Flere av sporene har blitt bekreftet av ham selv i samtaler og brev.
Han skrev blant annet til Alexander Kielland som 70-åring: ”jeg er Romsdøl. Der blev jeg til, av det land og folkefærd er jeg særpreget; – Mangfoldigheten i det og farven, farven; så det lever jeg med til min død.” (Sitert i Amdam 1993, 97).  

I forbindelse med Bjørnsonåret 2010 vil vi legge ut månedlige artikler om Bjørnsons liv og diktning. Vi starter i januar 2010 med Bjørnsons egen tale: ”Frihedens Tale til Moldenserne”.  

Molde videregående skole - hjemmeside 

Kilder:
Digitalt fortalt: Bjørnsons Romsdal, Romsdalens Bjørnstjerne
Molde vgs. hjemmeside
Wikipedia
Amdam, Per (1993): Bjørnstjerne Bjørnson 1832-1880. Gyldendal Norsk Forlag – Oslo

Tips en venn Skriv ut