Kongebjørka og Fredslunden

Kongebjørka i Molde

Kongebjørka ved Glomstua er stedet hvor Kong Haakon VII og Kronprins Olav søkte tilflukt for tyske bombefly i april 1940 da tyske okkupasjonsstyrker var på jakt etter dem. Kongebjørka er blitt et nasjonalt monument over norsk motstandskamp mot undertrykking, ufrihet og vold.

Den 23.april 1940 kom kong Haakon, kronprins Olav og den norske regjering med deler av stabsadministrasjonen til Molde, på flukt fra tyske okkupasjonsstyrker. Fram til 29.april var Molde Norges hovedstad.

Under oppholdet bodde kongen og kronprinsen på Glomstua. Byen ble stadig angrepet av tyske bombefly, så kongen, kronprinsen og regjeringen ble plassert på ulike steder utenfor sentrum. De fleste andre bodde på Knausen og det var der Statsråd ble holdt.

Den 24.april ble Norges Banks gull- og seddelbeholdning plassert i hvelvet i Superb-gården.

I disse aprildagene gikk det rykter om at kongen ikke fungerte som landets overhode, men hadde abdisert, flyktet eller var død. Siden det var viktig å få stoppet ryktene, ble Per Bratland, journalist i utenriksdepartementets pressetjeneste, tilkalt.

Kongens og regjeringens reiserute var hemmeligstemplet, så da Bratland ankom Molde fikk han bind for øynene før han ble fraktet til Glomstua. Med det samme Bratland kom til Glomstua gikk flyalarmen, og kongen og kronprinsen søkte tilflukt i skogbrynet bak huset. Intervjuet ble glemt, men Bratland hadde fått tatt mange bilder før han igjen ble fraktet med bind for øynene tilbake til Molde sentrum.

Dagen etter, den 29.april, fikk man beskjed om at de britiske styrkene ville trekke seg ut av Romsdalen og overgi Sør-Norge til tyskerne. En rask evakuering med krysseren Glasgow ble da bestemt. Mesteparten av gullbeholdningen ble lastet om bord sammen med kongen og kronprinsen som forlot Molde for å fortsette forsvaret av Nord-Norge.

Per Bratland dro tilbake til regjeringens pressekontor i Ålesund før han ble beordret videre nordover og endte til slutt i Stockholm hvor bildene av Kong Haakon og kronprins Olav ble offentliggjort først. Etter noen måneder dro Bratland over til Den norske legasjonen i London hvor Nordahl Grieg fikk se bildene. Han ba Bratland bli med til hotellet hans den kvelden for å fortelle historien bak bildene. I grålysningen neste dag ble diktet ”Kongen” til. Fra da av ble bildet og diktet uløselig sammen publisert over hele den frie verden og bidro til å inspirere til videre motstand mot okkupasjonen. Bildet viser ikke en slagen konge og kronprins, men to rakryggede menn som åpenbart er klare til å kjempe videre.

I Molde ble bildet først kjent vinteren 1954/55 og da var det flere rundt om i Norge som mente at bildet var tatt hos dem. Molde Lotteforening var ikke i tvil om hvor bildet var tatt og handlet raskt. De samlet inn penger og billedhugger Hjalmar Hansen ble engasjert til å lage et relieff. Allerede den 18.juni 1955 kunne kong Haakon VII avduke minnesteinen ved bjørka han og kronprins Olav var blitt fotografert under. Siden har stedet, steinen og bjørka blitt et nasjonalt monument over norsk motstandskamp mot undertrykking, ufrihet og vold.

 

Kongebjørka fikk hard medfart i 1981 da noen prøvde å felle den med sag. Iherdig innsats berget den, men under orkanen natt til 1.januar 1992 måtte den gi tapt.Informasjonstavle KongebjørkaFotograf: JOSCopyright: Molde kommune

 

Allerede da stod den nye Kongebjørka klar til å overta. Kong Olav hadde plantet den i august 1982. Denne bjørka ble også utsatt for hærverk, ikke mindre enn to ganger.

 

I juni 1992 plantet kong Harald sin bjørk og den har fått stå i fred. Samtidig avduket han en ny minnestein med relieff av kong Olav og første strofe av Knut Ødergårds nye kongedikt.

I forbindelse med 60 års markeringen overrekte Rotaryklubbene i Molde en flott informasjonstavle til Molde kommune som i bilder og tekst forteller om hendingene i aprildagene 1940 og betydninga av Kongebjørka som nasjonalt minnesmerke for frihetskampen.

 

 

Fredslunden

FredslundenFotograf: JOSCopyright: Molde kommuneFredslunden ble grunnlagt av Bjørnsonfestivalens president, Knut Ødegård i 1997. Ideen og beliggenheten tar utgangspunkt i symbolet som Kongebjørka representerer: kampen for frihet, fred og menneskeverd.

Fredslunden understreker det frie ordets og kunstens motstandskraft mot alle menneskefiendtlige ideologier over hele verden.

Eiketrærne symboliserer livskraft og utholdenhet, vern om enkeltmenneskets rettigheter og en fremtid med fred og rettferdighet for alle folkeslag. De første eiketrærne ble plantet av Afrikas første Nobelprisvinner i litteratur, Wole Soyinka fra Nigeria, og forfatteren Yasar Kemal fra Tyrkia. Begge forfulgt av sine lands regimer på grunn av sin menneskerettighetskamp.

Senere har en rekke statsledere og viktige forkjempere for fred og menneskerettigheter plantet flere eiketrær. Fredslunden vil vokse ut fra troen på overvinnelse av fordommer og undertrykkelse av enkeltmennesker og folkegrupper.

Kilder: Informasjonstavlen ved Glomstua,
Kongebjørka i Molde av Alv Jakob Fostervoll

Tips en venn Skriv ut