Bidrar skole, venner og hjelpetjenester til bedre psykisk helse?

Framside på Mer om

EN MER OM_ARTIKKEL FRA

Logo kommune og ungdata_358x186.png

Om Moldeungdommer og psykisk helse.

(Nummer fire av fire artikler)

Forskningsinstituttet NOVA gjennomfører nasjonale spørreundersøkelser om ungdom. Molde kommune deltok i 2015 og 2018. Tallene i dette faktaarket er Molde kommunes videre bearbeiding av Novas tall i hovedsak fra 2015. 

Takk til kommunikasjon og mediaelever ved Molde vg for innspill, videoer, bildemontasjer og podcaster.   

Litt om tall 

De fleste resultatene er gjengitt i prosent. Ofte sammenligner vi to grupper ungdommer; de uten plager og de som oppgir store plager. Deretter har vi sammenlignet om disse to gruppene i like stor grad er utsatt for andre forhold som for eksempel mobbing, rusing, fysiske plager, vansker på skolen, konflikter med foreldrene. 

Dersom de med store psykiske plager for eksempel opplever mye mere mobbing kan vi si det er en sammenheng mellom mobbing og psykiske plager hos Moldeungdommer. 

Deretter sjekker vi hvor sterk denne sammenhengen er. Styrken i sammenhengen måles ofte ved hjelp av et signifikanstall. Dersom signifikanstallet er mindre enn 0.05 sier en ofte at sammenhengen er «vitenskapelig bevist». Det skrives da ofte slik (sign: 0.05). Jo lavere signifikanstallet er, jo sterkere er sammenhengen. I mange av utregningene under har vi et signifikanstall på 0.0000. Da er sammenhengen svært sterk. Noen ganger skriver vi bare at sammenhengen er svært sterk, sterk eller svak uten å oppgi tall. 

Og så kommer det litt vanskelige. Sett at vi har en et signifikanstall mellom mobbing og psykiske helseplager på (sign: 0.000). Da vet vi fremdeles ikke hva som fører til hva, det vil si hva er årsak og hva er virkning. Er det mobbingen som har ført til økte psykiske vansker? Eller er det slik at de om allerede har psykiske vansker oftere blir mobbet? Her må du selv tenke gjennom hva du tror.

Moldeungdommer, psykiske helse og forhold til skole.

Moldeungdommene har svart på en rekke spørsmål om deres forhold til skolen. Dette vil vi se i sammenheng med i hvilken grad ungdommene er plaget med psykisk helse.  

I tabellen under har vi valgt resultatene fra spørsmålet: Hvor mye har du følt deg ulykkelig, trist eller deprimert siste uke.  

Tabell 1  Sammenhengen mellom en ungdoms forhold til skolen og i hvilken grad ungdommen er plaget med psykisk helse.

Tabell skole og depresjon.JPG

 

Vi ser nærmere på rad 2. Blant ungdommer som ikke er plaget med depresjon o.l er det bare 1 % som ikke trives på skolen. Blant de som er veldig mye plaget med depresjon o.l er det 22 % som ikke trives på skolen. I rad 3 ser vi at 6 % av ungdommene uten psykiske plager mener at læreren ikke bryr seg om dem. Av de som oppgir mest plager er 16 % av den mening at læreren ikke bryr seg om dem. De andre radene lese på tilsvarende måte.  

Av tabellen over ser vi at de som rapporterer størst psykiske vansker har størst utfordringer i forhold til skolen. De føler i vesentlig større grad at lærerne ikke bryr seg om dem, og at de ikke passer inn blant medelevene. De trives mindre på skolen og gruer seg oftere til å gå på skolen. En del av disse elevene ender med mye skoleskulk.

Psykisk helse hjerne.pngVi har gjort tilsvarende beregninger for to andre depresjonsspørsmål: «Følt at alt er et slit«  og «Følt håpløshet med tanke på framtida». På begge disse spørsmålene er sammenhengene med skolespørsmålene like sterke, men styrken kan variere litt fra spørsmål til spørsmål. Trolig vil resultatet bli mer eller mindre det samme om tilsvarende beregninger ble gjort for de andre angst og depresjonsspørsmålene.

Samtidig er det mange av de elevene som sliter mest som føler at mange forventer at de skal gjøre det bra på skolen. Flere av dem oppgir at de ofte må bruke helgene til skolearbeid. Samtidig har elevene som sliter mest noe mindre gjennomsnittlig leksetid enn de elevene som sliter minst.

Totalt sett ender vi med et inntrykk av at elevene som sliter mest med psykisk helse, generelt føler seg sosialt utenfor på skolen, har nedsatt trivsel samtidig som de føler et forventningspress om å gjøre det bra. Totalt sett ser de ikke ut som om skoleinnsatsen deres er noe høyere enn innsatsen til andre grupper elever.

 

Moldeungdommer, psykisk helse og forhold til jevnaldrende.

Et nært og åpent forhold til jevnaldrende kan både forebygge psykiske vansker, og gjøre plagene lettere å leve med. Vi ser her nærmere på noen spørsmål som kan si noe om forholdet til jevnaldrende.

Alle steder der mennesker møtes oppstår det hierarkier. Normalt har alle mennesker et sterkt ønske om å høre til i en gruppe og å være akseptert av de andre i gruppen. I Ungdataundersøkelsen er Moldeungdommene spurt om: «Hvor viktig er det for å få status i ditt vennemiljø»:

1.      Å være god på skolen

2.      Å være flink i idrett

3.      Å ha et bra utseende

4.      Å være til å stole på

5.      Å drikke seg full

6.      Å røyke hasj

7.      Å ha moteriktige klær

8.      Å få mange «likes» på sosiale medier  

Vi velger igjen ut ungdommene som har svart på spørsmålet: Hvor mye har du følt deg ulykkelig, trist eller deprimert siste uke. Her sammenligner vi de ungdommene som har vært mye plaget med de som ikke har vært plaget eller lite plaget. 

På utsagn nummer 1,2 og 4 er det bare mindre forskjeller mellom de som er mye og lite plaget.

På utsagn nummer 3,5,6,7 og 8 er sammenhengene til dels sterke. Å ha et bra utseende, å drikke seg full, å bruke hasj, å ha moteriktige klær og å få mange likes betyr mye mer for de som er ganske mye og svært mye plaget med tristhet og depresjon siste uke. 

Vi har sjekket ut det samme i forhold til i hvilken grad en ungdom har følt håpløshet i forhold til framtiden. Her er det også slik at de som er ganske mye og svært mye plaget er en god del mer opptatt av den status disse områdene gir. Det å være flink på skolen og til å stole på får vi bare svake utslag på.  

Tallene så langt tyder på at ungdommer som er ganske mye og svært mye plaget med psykisk helse er mere følsom for status i venneflokken enn de som har lite eller ingen plager. Det er slitsom å leve med en utrygghet knyttet til egen status i venneflokken. En legger på et vis seg selv fram for offentlig vurdering.  Ungdommer kan bli gående å fintolke små signaler fra jevnaldrende. Har du allerede et negativt syn på deg selv, er det lett at signaler fra jevnaldrende blir tolket mer negativt enn de var ment. Det kan gi ytterligere næring til tanker som er depressive og kan gi angst.

Har ungdommene en nær venn de kan betro seg til?

Psykisk helse hjerte.jpegMoldeungdommene er spurt om de generelt har minst én venn som de kan stole fullstendig på og kan betro seg til om alt mulig? 90 % av ungdommene er sikker eller ganske sikker på det. 10 % tviler eller er sikker på at de ikke har en slik venn. For de fleste av spørsmålene om angst og depresjonslignende plager svarer omkring 20 % av alle de som er mest plaget at de ikke har en slik venn. Vissheten om at en har en, eller noen få gode venner er med å gi trygghet. En blir ikke da like utrygg i forhold til hva ungdommer generelt mener om en selv.

Kan de tenke seg å betro seg til en god venn med et bestemt problem?

Lenger ned i undersøkelsen ble Moldeungdommene mer spesifikt spurt om hvem de ville snakke med dersom de hadde et personlig problem og følte seg trist og utenfor. 

I hele ungdomsgruppen ville 50 % av alle ungdommene helt sikkert snakket med venner, 38 % kanskje og 12 % ville ikke snakket med venner.  

I tabellen under ser vi nærmere på de ungdommene som svarer at de sikkert ikke vil ta opp et personlig problem med en venn. Vi sammenligner de som ikke er plaget med de som er svært mye plaget av et problem.

Tabell 2  Sammenhengen mellom hvor mye en ungdom er plaget psykisk og i hvilken grad en ikke ville ta opp et personlig problem med en venn.

 

Tabell Mye plaget og snakke med venn.JPG

 

Vi ser av rad 2 at blant ungdommer som ikke føler at alt er et slit er det 12 % som ikke vil ta opp et personlig problem med en venn. Blant ungdommer som er veldig mye plaget er det 25 % som ikke ville dele et personlig problem med en venn. De andre radene leses tilsvarende.  

Omkring en tredjedel av de som er mye plaget av en av de psykiske vanskene ville ikke tatt det opp et personlig problem med en venn. Av de som ikke er plaget er det bare omkring en av ti som ikke ville tatt opp et personlig problem med en venn. 

På alle disse psykiske helseplagene er sammenhengen sterk. Jo mere en ungdom er plaget av en psykisk vanske, desto mindre er sjansen for at ungdommen ville dele et personlig problem med en venn.  

Lengre opp så vi at ungdommer som sliter også i mye mindre grad ville tatt opp vanskene med foreldrene. En del av disse ungdommene får da ikke tilgang til den støtten både foreldre og venner kan gi. I verste fall vet hverken foreldre eller venner at ungdommen sliter i en periode.

I hvilken grad har Moldeungdommene som sliter med psykiske plager vært i kontakt med offentlige hjelpetjenester

I dette faktaarket har vi vist hvor mange av ungdommene som har ulike psykiske plager. Vi har og vist hvor stor andel av disse som er veldig mye plaget. Vi har sett at mange av disse ungdommene samtidig har flere psykiske plager, flere fysiske plager, sliter med skolen og med vennskap. For mange vil dette utvilsom gå ut over nåværende livskvalitet og fremtidig utvikling.

Psykiske plager rammer i perioder mange i befolkningen. En kan tenke seg at noe av dette er «normale» utfordringer den enkelte må gjennomleve med støtte av familie og venner. Det er både et politisk og faglig spørsmål hvor mange av disse ungdommene som skal ha profesjonell og offentlig hjelp.

Vi har tidligere sett at jo mere en ungdom er plaget, jo mer tilbakeholdene er ungdommen til å betro seg til venner og foreldre. Av de mest plagete ungdommene oppgir en stor overvekt at de mest sannsynlig ikke vil snakke med noen dersom de hadde et personlig problem.  De offentlige tjenestene vil derfor ha en utfordring med å oppnå en behandlingskontakt med disse ungdommene.

Som vist har mange av de mest plagete ungdommene vansker på flere livsområder. Hjelpetjenestene har etter tradisjon og lovgiving delt arbeidsfeltet mellom seg. Flere ulike tjenester kan ha et delansvar for noe av ungdommenes problemområde. Ungdataundersøkelsen har vist at en del av Moldeungdommene har vært innom flere ulike tjenester. Vi vet lite om i hvilken grad denne kontakten har vært samtidig og koordinert.

Vi vet en del om hvilke tjenester moldeungdommene har vært innom, men vi har ikke kunnskap om hvordan den enkelte tjenesten har arbeidet med ungdommen. Har Molde kommune en felles plan for hvem av disse ungdommene som skal ha hjelp (prioritering), og hvilken hjelp de skal få (metode) for at hjelpen skal bli mest mulig effektiv?

Under ser vi nærmere på kontakten mellom noen av hjelpetjenestene og de ungdommene som er veldig mye plaget.

Helsesøster

Helsesøster/ skolehelsetjeneste er den helsetjenesten som er nærmest elever i ungdomsskoler og videregående skoler. Helsesøster har normalt faste kontordager ved skolene. 82 % av Moldeelevene oppgir at de ikke har hatt kontakt med helsesøster eller skolehelsetjeneste det siste året. 13 % har hatt kontakt 1-2 ganger, og 5 % av ungdommene har hatt kontakt oftere enn 2 ganger.

Totalt hadde 129 av elevene hatt kontakt med helsesøster/skolehelsetjenesten det siste året. De vanligste grunnene til det var fysisk helse (62 elever), seksuell helse (42 elever) og psykisk helse (33 elever.

 I tabellen under har vi valgt ut de elevene som oppgir at de er veldig mye plaget av hver av de 6 oppgitte plagene.

Tabell 3 viser hvor ofte noen av ungdommene med en del psykiske plager har vært i kontakt med helsesøster siste året.

Tabell Psykiske plager og helsesøster.JPG

 

Tabellen må leses vannrett. I 2. rad finner du de som har vært veldig mye plaget med at alt føles som et slit. 13 % av disse hadde hatt kontakt med helsesøster 1-2 ganger, 6 % 3-5 ganger og 11 % 6 ganger eller mere. Vi vet da hvor mange av de elevene med størst psykiske plager som har vært innom helsesøster/skolehelsetjenesten det siste året. Men vi vet fremdeles ikke om det var på grunn av disse vanskene de besøkte helsesøster. Tabellen viser at 70 % av de som var veldig mye plaget ikke har vært innom helsesøster i det hele tatt.

De andre radene leses tilsvarende. Totalt ser vi at ca 2/3 av de ungdommene som rapporterer om veldig mye psykiske plager ikke er innom helsesøster. 2 % av alle elever (13 elever av 742) oppgir at de har vært innom helsesøster/skolehelsetjenesten 6 ganger eller mer det siste året.

Helsestasjon for ungdom

10 % av ungdommene har vært innom helsestasjon for ungdom det siste året. 7 % var der 1-2 ganger og 3 % oftere enn 2 ganger. De vanligste grunnene til besøket var her seksuell helse (36 elever), fysisk helse (26 elever) og psykisk helse (14 elever).

Tabell 4 viser hvor stor andel av de som er veldig mye plaget med psykisk helse som har vært innom helsestasjon for ungdom det siste året.

Tabell HFU og psykiske plager.JPG

 

Vi ser av tabellen at omkring 1 av 4 av de ungdommer med veldig store plager har vært innom helsestasjon for ungdom. Omkring 13 % av disse ungdommene har hatt mer enn 2 samtaler på helsestasjon for ungdom det siste året.

Vi vet heller ikke her om det var egen psykisk helse som var grunnlaget for besøket, eller om det var andre tema som ble samtalt om.

Barnevern, Bup og PPT.

Ungdommene er spurt om de noen gang har hatt kontakt med Barnevern, Bup eller PPT. Med helsesøstrene og helsestasjon for ungdom ble det spurt om kontakt det siste året.

I tabeller under ser vi på hvor mange av de som er veldig mye plaget som har hatt kontakt med de ulike tjenestene. Vi har valgt ut noen spørsmål om psykiske helseplager. I kolonnen Alle er det samlete antallet ungdommer i undersøkelsen som er veldig mye plaget på dette problemområdet.

Tabell 5 viser antallet ungdommer som er veldig mye plaget med en av de 6 psykiske plagene. En ser hvor mange av disse som noen gang (i løpet av livet) har hatt kontakt med de oppgitte tjenestene.

Tabell BUP, BVN psykisk helse.JPG

 

Tabellen må leses vannrett.  I rad 2 ser vi at 72 ungdommer er veldig mye plaget av at alt er et slit. 10 av disse har en gang i løpet av livet vært i kontakt med PPT (av en eller annen årsak). Kontakten trenger ikke å handle om psykisk helse. Tilsvarende tall fins for Bup og Barnevern. Vi vet fra tidligere beregninger at mange ungdommer har vært innom flere av de tre tjenestene i løpet av livet. Vi kan derfor ikke summere 10+15+17= 42 og si at så mange av ungdommene har hatt kontakt med en av tjenestene. På grunn av overlapping har vi derfor i siste kolonnen beregnet hvor mange unike ungdommer som har vært innom minst en av tjenestene. Dette tallet blir derfor lavere enn summen av hver enkelt tjeneste. 27 (38 %) av de 72 2levene har minimum vært innom en av de tre tjenestene.

Vi ser av tabellen at omkring halvparten av de ungdommene som har størst vansker har vært i kontakt med en av tjenestene i løpet at livet. Vi vet ikke hvorfor det den gangen ble tatt kontakt med tjenesten. Ungdommene hadde vanskene da de fylte ut skjema men kontakten med hjelpetjenestene kan være tidligere i ungdommenes liv. Trolig har godt under halvparten av de ungdommene som sliter mest, hatt kontakt med disse tre tjenestene om sine psykiske vansker.

 

Tips en venn Skriv ut