Hvordan påvirker foreldrene Moldeungdommenes psykiske helse?

Framside på Mer om

EN MER OM-ARTIKKEL FRA

Logo kommune og ungdata_358x186.png

Om Moldeungdommer og psykisk helse.

(Nummer tre av fire artikler)

Forskningsinstituttet NOVA gjennomfører nasjonale spørreundersøkelser om ungdom. Molde kommune deltok i 2015 og 2018. Tallene i dette faktaarket er Molde kommunes videre bearbeiding av Novas tall i hovedsak fra 2015. 

Takk til kommunikasjon og mediaelever ved Molde vg for innspill, videoer, bildemontasjer og podcaster.   

Litt om tall 

De fleste resultatene er gjengitt i prosent. Ofte sammenligner vi to grupper ungdommer; de uten plager og de som oppgir store plager. Deretter har vi sammenlignet om disse to gruppene i like stor grad er utsatt for andre forhold som for eksempel mobbing, rusing, fysiske plager, vansker på skolen, konflikter med foreldrene. 

Dersom de med store psykiske plager for eksempel opplever mye mere mobbing kan vi si det er en sammenheng mellom mobbing og psykiske plager hos Moldeungdommer. 

Deretter sjekker vi hvor sterk denne sammenhengen er. Styrken i sammenhengen måles ofte ved hjelp av et signifikanstall. Dersom signifikanstallet er mindre enn 0.05 sier en ofte at sammenhengen er «vitenskapelig bevist». Det skrives da ofte slik (sign: 0.05). Jo lavere signifikanstallet er, jo sterkere er sammenhengen. I mange av utregningene under har vi et signifikanstall på 0.0000. Da er sammenhengen svært sterk. Noen ganger skriver vi bare at sammenhengen er svært sterk, sterk eller svak uten å oppgi tall. 

Og så kommer det litt vanskelige. Sett at vi har en et signifikanstall mellom mobbing og psykiske helseplager på (sign: 0.000). Da vet vi fremdeles ikke hva som fører til hva, det vil si hva er årsak og hva er virkning. Er det mobbingen som har ført til økte psykiske vansker? Eller er det slik at de om allerede har psykiske vansker oftere blir mobbet? Her må du selv tenke gjennom hva du tror.

Forhold til foreldre.

Et nært og åpent forhold til foreldre kan gjøre det lettere å leve med vanskeligheter. Her ser vi nærmere på forholdet mellom ungdom som sliter med psykisk helse og forholdet til foreldre. 

Moldeungdommene ble stilt dette spørsmålet: «Tenk deg at du har et personlig problem. Du føler deg utafor og trist og trenger noen å snakke med. Hvem ville du snakket med eller søkt hjelp hos?» Her kunne de svare på hvor sikkert det var at de ville snakke med foreldre. Av alle ungdommer ville 40 % helt sikker snakke med foreldrene, mens 20 % svarer nei.  

Under ser vi tallene for de som helt sikkert ville snakke med foreldrene. 

Tabell 1 Sammenhengen mellom hvor mye psykiske plager en ungdom har, og hvor sannsynlig det er at ungdommen ville snakke med foreldrene om personlige problem.

 

Hvor sannsynlig snakke med foreldre..JPG

I tabellen er det tatt med 7 ulike psykiske vansker ungdommer har rapportert om. Av tabellen ser vi at omkring halvparten av de som ikke er plaget av slike vansker mener at de ville snakket med foreldrene om de hadde et personlig problem. Av de som er veldig mye plaget med disse vanskene er det bare mellom 8 % og 20 % som ville tatt opp et personlig problem.  

Den samme beregningen er gjort med ytterlige 6 ulike rapporterte psykiske vansker. Resultatet her er det omtrent det samme. De som er mest plaget ville i liten grad tatt opp et personlig problem med foreldre. Sammenhengen er svært sterk for alle disse beregningene.Psykisk helse 2.jpg

Det kan da se ut som om en stor andel av de ungdommene som sliter mest med psykiske vansker ikke ville fortelle foreldrene om det. I utgangspunktet tenker vi at foreldrene er de nærmeste til å trøste og veilede en ungdom som sliter med psykiske helse-belastninger. Da er det leit at mange av ungdommene ikke vil snakke med foreldrene om det de sliter med. Kan dette ha sammenheng med hvordan foreholdet mellom ungdommen og foreldrene er i utgangspunktet? Vi ser nærmere på det.

Moldeungdommene har svart på en rekkes spørsmål om sider ved sitt forhold til foreldrene. Vi ser nå på om dette kan ha en sammenheng med i hvilken grad ungdommene vil orientere foreldrene om egne vansker. To av utsagnene under viser positiv foreldreatferd, men to er mer på den negative siden. Vi ser nærmere på de ungdommene som er helt enige i de fire utsagnene i tabellen.

 

Tabell  2  Sammenhengen med to typer foreldreatferd og i hvilken grad en ungdom vil snakke med foreldre om psykiske vansker.

Tabell foreldreatferd og snakke med foreldre.JPG

 

Utsagn 1 og 4 er et eksempel på positiv foreldreatferd. Vi ser av tabellen at ungdommer som blir møtt på denne måten av foreldre i mye større grad vil dele et personlig problem med dem. Sammenhengen er svært sterk. Ungdommer som er helt enig i utsagn 2 og 3 vil i mye mindre grad snakke med foreldrene om et personlig problem.  

Men kan det og være en sammenheng mellom hvordan foreldrene møter ungdommene i hverdagen og hvor store vansker ungdommene rapporterer? Vi ser nærmere på en av de vanskene ungdommene rapporterer: Om de føler seg «ulykkelig, trist eller deprimert.» Igjen velger vi ut de ungdommene som er helt enige i foreldreutsagnet til venstre. 

Tabell 3  Sammenhengen mellom to typer foreldreatferd og hvor store psykiske vansker ungdommene har.

Tabell Foreldreatferd og størrelsen på psykiske vansker.JPG

 

Vi ser at ungdommer som er helt enige i foreldreutsagn 1 og 4 i vesentlig mindre grad er «ulykkelig, trist eller deprimert.» 64 % og 62 % er ikke plaget av dette i det hele tatt. En langt større del av ungdommer som er helt enig i utsagn 2 og 3 er ganske/veldig mye plaget.  Det er derfor en svært sterk sammenheng mellom disse typene foreldreatferd og i hvor stor grad en ungdom kjenner seg «ulykkelig, trist og deprimert».

Vi gjør samme beregning for en del andre psykisk helseproblemer.

  • ·        Om ungdommen føler at alt er et slit.
  • ·        Følt håpløshet med tanke på framtida
  • ·        Stadig redd eller engstelig 

Resultat er langt på veg det samme som i tabellen. De ungdommene som opplever positiv foreldrestøtte, rapporterer i vesentlig mindre grad vansker på disse områdene. Konklusjonen så langt kan bli at ungdom som rapporterer om positive tilbakemeldinger fra foreldrene har mindre psykiske plager, og de er i større grad villig til å dele disse vanskene med foreldrene.  

Foreldres alkoholbruk og ungdommenes rapporterte vansker med psykisk helse.

Det er godt dokumentert at foreldres alkoholbruk kan påvirke barns oppvekstsvilkår. Den samme sammenhengen er undersøkt her. Vi har sett på om det er en sammenheng mellom hvor ofte mor og far bruker alkohol og på Moldeungdommenes selvrapporterte psykiske vanskene. Sammenhengen er meget sterk for fars alkoholbruk og sterk for mors alkoholbruk. Der mor eller far bruker alkohol oftere enn ukentlig rapporterer ungdommene i vesentlig større grad angst og depresjonsrelaterte plager.

Alkoholbruk gir nedsatte ferdigheter. Foreldre som drikker flere ganger i uka har mindre muligheter til å følge opp ungdommer på fritid og i helger. Henting med bil er ofte utelukket. Foreldre med hyppig og mye alkoholbruk har vansker med å følge opp det som trengs å gjøres i og rundt en heim. Andre i familien kan irritere seg over alkoholbruken og det kan ende med krangling. Under slike forhold kan det bli lite av den støtten og de positive kommentarene som kan styrke ungdommenes psykiske helse.

Det er en klar sammenheng (sign: 0.03) mellom om ungdommen føler seg «ulykkelig, trist eller deprimert» og hvor ofte mor bruker alkohol. Sammenhengen er enda klarere mellom hvor ofte far drikker og den samme psykiske plagen. (sign: 0.0007). Den aller sterkeste sammenhengen gjelder der far og mor drikker oftere enn ukentlig. 

Det samme forholdet er undersøkt for de fleste psykisk helseutfordringene ungdommer rapporterer om lengre opp i faktaarket. Det fins en sammenheng på alle disse, men sammenhengen varierer en del i styrke. 

Ungdommene er spurt om de lytter mere til foreldres råd om alkoholbruk enn venners råd. Dette kan si noe om forholdet mellom ungdommer og foreldre. Vi kan se dette spørsmålet i sammenheng med hvor mye psykiske plager en ungdom rapporterer. I grafikken nedenfor har vi valgt ut ungdom som har følt seg trist, ulykkelig eller deprimert. 

Grafikk 1  Sammenhengen mellom hvor «trist, ulykkelig eller deprimert» en ungdom er og om ungdommen ville lytte mer til foreldres råd om alkoholbruk enn venners råd.

Grafikk Lytte til foreldres råd om alkohol.JPG

 

Sammenhenger her er sterk. Jo mere «trist, ulykkelig eller deprimert» en ungdom føler seg, jo mindre er sjansen for at ungdommen vil lytte mere til foreldrenes enn vennenes råd om alkoholbruk. 

Vi har kontrollregnet sammenhengen med flere av de andre spørsmålene der ungdommer rapporterer om psykisk vansker. Vi ser mye det samme her, men styrken i sammenhengen varierer mellom de ulike spørsmålene.

Moldeungdommene er spurt «Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med ulike sider ved livet ditt? - Foreldrene dine». I gjennomsnitt svarer 84 % av ungdommene at der litt eller svært fornøyd med foreldrene sine. Vi undersøker nå om de som rapporterer om mest psykiske plager er like fornøyd med foreldre sine som de som har få eller ingen plager.

Grafikk 2     Sammenhengen mellom hvor fornøyd ungdommene er med foreldrene sine og i hvilken grad de han kjent seg «ulykkelig, trist og deprimert» siste uke

Grafikk Krangling hjemme og håpløshet om framtida.JPG

 

I søylene lengst til venstre er de ungdommen som ikke er plaget med håpløshet. Til høyre er de som er veldig plaget. Den lyseblå søylen er de ungdommene som er helt uenig i at de voksne hjemme krangler ofte. Vi ser at det er en meget sterk sammenheng mellom mye plaget av håpløshet, og at de voksne hjemme ofte krangler.

Vi har tatt den samme sammenligningen for ungdommer som rapporterer andre typer psykiske vansker. Her er det den samme meget sterke sammenhengen mellom opplevde egne plager og mye krangling mellom de voksne hjemme. Sammenhengen er sterk, men vi vet ikke i hvilken grad det ene er årsak til det andre. Men generelt vet vi at foreldre og forholdet mellom foreldre har mye si for barns og ungdommers utvikling.

 

Tips en venn Skriv ut