Hvor mye plager har Moldeungdommer med psykisk helse?

Framside på Mer om.JPG

EN MER OM - ARTIKKEL FRA

Logo kommune og ungdata_358x186.png

 

Om Moldeungdommer og psykisk helse ( en av fire artikler).

Forskningsinstituttet NOVA gjennomfører nasjonale spørreundersøkelser om ungdom. Molde kommune deltok i 2015. Tallene i dette faktaarket er Molde kommunes videre bearbeiding av Novas tall.  

Takk til kommunikasjon og mediaelever ved Molde vg for innspill, videoer, bildemontasjer og podcaster.   

Litt om tall 

De fleste resultatene er gjengitt i prosent. Ofte sammenligner vi to grupper ungdommer; de uten plager og de som oppgir store plager. Deretter har vi sammenlignet om disse to gruppene i like stor grad er utsatt for andre forhold som for eksempel mobbing, rusing, fysiske plager, vansker på skolen, konflikter med foreldrene. 

Dersom de med store psykiske plager for eksempel opplever mye mere mobbing kan vi si det er en sammenheng mellom mobbing og psykiske plager hos Moldeungdommer. 

Deretter sjekker vi hvor sterk denne sammenhengen er. Styrken i sammenhengen måles ofte ved hjelp av et signifikanstall. Dersom signifikanstallet er mindre enn 0.05 sier en ofte at sammenhengen er «vitenskapelig bevist». Det skrives da ofte slik (sign: 0.05). Jo lavere signifikanstallet er, jo sterkere er sammenhengen. I mange av utregningene under har vi et signifikanstall på 0.0000. Da er sammenhengen svært sterk. Noen ganger skriver vi bare at sammenhengen er svært sterk, sterk eller svak uten å oppgi tall. 
 

Og så kommer det litt vanskelige. Sett at vi har en et signifikanstall mellom mobbing og psykiske helseplager på (sign: 0.000). Da vet vi fremdeles ikke hva som fører til hva, det vil si hva er årsak og hva er virkning. Er det mobbingen som har ført til økte psykiske vansker? Eller er det slik at de om allerede har psykiske vansker oftere blir mobbet? Her må du selv tenke gjennom hva du tror. 

Økning av psykiske vansker,- hva kan det skyldes?

I Ungdataundersøkelsen ble Moldeungdommene spurt blant annet detaljert om egen psykisk helse, forhold til nære venner, foreldre, skole og om forhold til rus.

Det er ungdommenes rapportering om psykisk helse som har gitt mest offentlig oppmerksomhet. Særlig jenter rapporterer om mye plager på en del områder. Antallet jenter som har vært plaget har vært stigende de siste årene. Blant foreldre og i fagmiljøene er det mye diskutert hva som kan være årsaken til dette. Skyldes det :

  • ·        Nye sosiale medier der du er på utstilling og vurdering hele tiden?
  • ·        Barnefattigdom?
  • ·        At normale utfordringer på livsveien nå kalles psykisk lidelse?
  • ·        Utfordringer i forhold til foreldres samlivsbrudd, foreldres psykiske halse og rusvaner?
  • ·        Alle disse årsaken? Noen av dem? Eller helt andre årsaker?

Som en aktualisering av utfordringen publiserte Folkehelseinstituttet 17. januar 2018 resultater fra en nye undersøkelse om ungdoms psykiske helse. Se her:

Folkehelseinstituttet om psykisk helse ungdom.JPG

Rapporten viser at stadig flere tenåringsjenter får hjelp for psykiske lidelser. Andelen jenter mellom 15 og 20 år som får diagnostisert en psykisk lidelse har økt med 40 prosent på fem år. 

Rapporten viser at syv prosent av jenter mellom 15 og 17 år og ni prosent mellom 18 og 20 år er diagnostisert med en psykisk lidelse. De siste årene har det også vært en dobling i andelen som får forskrevet resept på antidepressiva i aldersgruppen, fra cirka én prosent til to prosent. Forskerne kjenner desverre ikke årsaken til hvorfor stadig flere tenåringsjenter ber om hjelp. 

Generelle årsaker til at barn og unge får psykiske lidelser.

I rapporten «Bedre føre var» oppsummerer Folkehelseinstituttet de viktigste risikofaktorene ble til at barn og unge får psykiske lidelser:

  • ·        Individuelle temperamentstrekk som kan gi psykiske lidelser og problemer  (slike temperamentstrekk er også i stor grad medfødt)
  • ·        Uheldige forhold rundt graviditet og fødsel, som alkoholbruk hos mor i svangerskapet,

Alt for tidlig fødsel og lav fødselsvekt

  • ·        Psykiske lidelser, psykiske problemer eller rusmisbruk hos foreldrene
  • ·        Samlivsbrudd eller konflikt mellom foreldrene
  • ·        At barnet utsettes for omsorgssvikt, mishandling og overgrep
  • ·        Sosial isolasjon og mobbing
  • ·        Flyktningebakgrunn og traumatiske erfaringer fra opprinnelseslandet
  • ·        Sterke og vanskelige opplevelser i familien
  • ·        Fattigdom, arbeidsløshet og lav utdanning hos foreldre

I rapporten gikk en gjennom de tiltakene en ut fra forskning kunne tenke seg å best forebyggende effekt på barns psykiske helse:

  •        Barnehager av høy kvalitet med overkommelig pris
  •        Skolemiljø av høy kvalitet hvor det arbeides systematisk for å forebygge mobbing og atferdsproblemer
  •        Hjemmebesøk til førskolebarn for å oppdage eventuell omsorgssvikt

Tiltak som styrker foreldreferdigheter, spesielt hos familier hvor risikofaktorer for psykiske lidelser hos barn allerede er til stede.

 

Tabell utvikling av psykiske helseproblemer over leveår.JPGTabellen ved siden av er fra Psykisk helse i Norge 2018. Den viser hvordan de psykiske lidelsene totalt sett i Norge fordeler seg mellom gutter og jenter på stigende alderstrinn.

Vi ser at Psykiske lidelser for gutter når en topp når de er omkring 11 år. Da har i underkant av 6 % slike lidelser. Andelen gutter med psykiske lidelser synker noenlunde jevnt fram mot 17 år alder.

Andelen jenter stiger noenlunde jevnt helt fram til de er 17 år. Vi ser at ved 14 års alder er det en større andel av jenter enn av gutter som har psykiske lidelser. For 15., 16. og 17. åringene er det en sterk stigning av jentene med psykiske lidelser.

Denne utviklingen ser vi igjen hos Moldeungdommene i Ungdataundersøkelsen.

I dette fakta-arket ser vi nærmere på hvordan det står til med ungdommene i Molde. Hvordan har de det? Hvilke grupper er det som sliter mest med psykisk helse? Og hva kan tenkes å være til hjelp?

 

Bilde utbredelse psykiske vansker.JPG

 

Hvor mange ungdommer i Molde har ulike plager med psykisk helse

Ungdommene ble spurt hvor ofte de var plaget på en del områder i løpet av siste uke. I tabellen under er gjengis tallene samlet for de som er «Ganske mye plaget» og «Veldig mye plaget». Svarene er oppgitt for gutter og for jenter.

I tabellen under viser vi først tallene for 8 spørsmål som kan handle om depresjon og deretter for 6 spørsmål som kan handle om angst.

Tabell Utbredelse av psykiske plager.JPG

 

Vi ser at for alle spørsmålene er det en svært sterk sammenheng mellom den enkelte plagen og kjønn. Dette er i samsvar med tallene fra Folkehelseinstituttets undersøkelse Psykisk helse i Norge i 2018.

Spørsmålene henger sammen. En ungdom som er mye plaget på et av disse områdene har og sterkt økt sannsynlighet for å være plaget på de andre områdene. Derfor har en god del av ungdommene vært veldig mye plaget på flere av disse områdene den siste uka.

For de fleste gir det redusert livskvalitet å være veldig mye plaget på ett av spørsmålene over. Hva gjør dette med en ungdoms forhold til foreldre, venner og skole? I artikkel to om Moldeungdommers psykiske helse ser vi på hvordan mobbing, rusbruk, og fysisk helse henger sammen med psykisk helse. 

 

En av til nervøs urolig.JPG

 

 

Tips en venn Skriv ut