Trinnvis oppfølging av bekymring

Hvordan forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme

Diskusjon mellom yngre og eldre mann

 

Inkludering, mestring og opplevelse av tilhørighet

Kjernen i forebygging av radikalisering og utvikling av ekstremisme er den samme som for forebygging av blant annet skolefrafall, rusproblematikk og kriminalitet.

I alle områder av samfunnet må vi arbeide for å motvirke utstøtelsesmekanismer i hverdagslivet til alle barn og unge. Vi må arbeide aktivt for å forhindre at noen føler at de står på utsiden av det «store, gode fellesskapet». Vi må forsøke å bidra til at unge utvikler et selvbilde og en identitet knyttet til å være en del av fellesskapet, og ikke et marginalisert og/eller ekstremistisk miljø.

 

Tidlig innsats

Prinsippet om tidlig innsats gjelder også her. Det er mindre utfordrende og ressurskrevende å iverksette tiltak i forkant enn når ekstreme holdninger har fått dypt feste i enkeltpersoner. En eventuell avradikalisering innebærer krevende prosesser som å bryte med egen sosial tilhørighet, identitet og internaliserte normer. Godt forebyggende arbeid vil spare ressurser, og det er hyggeligere å bygge enn å reparere.

 

Enhetsledere skal: 

  • etablere rutiner for å følge opp bekymringsmeldinger i saker som handler om radikalisering.
  • sørge for at saker blir fulgt opp.
  • følge opp det forebyggende arbeidet angående radikalisering og formidle kunnskap om temaet i enheten.

Enhetslederne vil få tilbud om relevant faglig oppdatering fra kommunens radikaliseringskontakter.

 

Trinn

Handling

Ansvarlig

1

Gå i dialog med personen

Ansatte som er bekymret for og/eller blir kontaktet av ungdom «kartlegger» mulige bekymringstegn. Drøft eventuelt bekymringene med ledelsen.
 
  • Ansatte ved enhetene
2

Drøft bekymringene

Hvis personen går på skolen, drøft bekymringen med ledelsen. Skolen har rutiner for hvem som følger opp ved behov.
 
  • Ledelsen i enhetene
3

Meld bekymring

Skolen eller enheten kan drøfte saken anonymt med kommunens radikaliseringskontakter/politiet.
  • Enheten
  • Kommunens radikaliseringskontakter
  • Barnevern
  • Politi

4

Bekymringssamtale

Hvis flere instanser er bekymret for radikalisering, hatkriminalitet og ekstremisme skal politiet følge opp med en bekymringssamtale med den unge og foresatte/verge. Lokalt politi melder videre til PST om alvorlig bekymring.

  • Kommunens radikaliseringskontakter
  • Barnevern
  • Politi
  • Foresatte/verge
5

Tverrfaglig samarbeid

Hvem koordinerer arbeidet rundt ungdommen?

Lag en plan for helhetlig arbeid med den unge.
  • Aktørene på tvers av enheter og forvaltningsnivå
  • Kommunens radikaliseringskontakter
6

Oppfølging

Oppfølging av tiltakene i planen.

Relasjonsbygging og mentorordning for å få hjelp til å finne alternativt miljø, jobb, skole, bolig, idrett, nye rutiner, nettverk og sosial deltakelse. Inkluder foresatte/verge i arbeidet.
  • Aktører på tvers av enheter og forvaltningsnivå
  • Kommunens radikaliseringskontakter
  • Foresatte/verge
  • Tillitspersoner
7

Oppfølging av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere)

Det er kommunen der den tilbakevendte fremmedkrigeren er bosatt/bosetter seg som har ansvar for å følge opp personen med god støtte fra fagpersoner. 

Spesialisthelsetjenesten og Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RTVS) vil her være naturlige støttetjenester.

  • Kommunen

  

Kontakt politiet dersom du har mistanke om at en person står i umiddelbar fare for å reise ut som fremmedkriger eller å iverksette voldelig ekstremisme.

 Ressurser i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme 

 

Tips en venn Skriv ut